«Kan du ikke skrive om ansvarlighet», ba Alexander Kielland via Facebook.
Jeg nevner ham ved navn fordi jeg vet han kan tåle det, og fordi navnet i seg selv peker mot ansvar av nasjonale dimensjoner.
For yngre mennesker enn meg bringer navnet tankene hen på det dramatiske tapet av plattformen Alexander Kielland for 30 år siden. Livene det kostet skapte større ansvarlighet i en industri som fremdeles var preget av ungdommelig galskap og uansvarlighet.
Vår store forfatter Alexander Kielland (1849-1906) ga navn til plattformen. En forfatters ansvar er stort. Hans påvirkningsevne kan være formidabel, og Kielland var med å forme den unge nasjonen Norges sjel og identitet.
Men min venn Alex verken har eller tar ansvar for havariet, litteraturen eller Norges sjel.
Selv om han nok regner med at han kunne forutsett alt dersom alle parametre var kjent.
Alex er egentligevolusjonsbiolog. Sitt fag praktiserer han nå som HR-mann i et konsulentselskap.
(Jeg har ofte lurt på hvordan det ser ut i praksis. Evolusjon og HR høres besynderlig beslektet ut, på en litt absurd måte.)
Jeg har lært å kjenne Alex som en determinist. Det som skjer, det skjer fordi noe skjedde. Årsak og virkning i et evig kretsløp. Alt kan i prinsippet forutses, fra Big Bang til i dag.
I determinisme ligger også en skepsis til eksistensen av fri vilje. Det synes ikke å være stor plass for ansvarlighet i et slikt verdensbilde. For ansvarlighet handler først og fremst om fri vilje og selvstendige valg.
Men jeg kan ta feil.
For det interessante er jo at ordet ansvarlighet peker på din evne til å svare på omgivelsenes utfordringer. På engelsk er det tydeligere hvis du deler opp «responsibility» i to ord: Response og ability.
Evne til å svare.
I et darwinistisk perspektiv er jo dette en kritisk egenskap.
Så Alex, du får et poeng her.
Ansvar
Ordet «ansvar» er stort og tungt, nesten like tungt som den havarerte plattformen.
Det er et ord som ruver.
Når det lener seg over deg får du vondt i skuldrene. Himmelen mørkner og kalde vinder trekker ned over åssidene.
Et ord som kan gjøre deg stor. Eller syk.
På våre psykiatriske institusjoner er det mange mennesker som er der enten fordi de tok på seg ansvar for langt mer enn rimelig er, eller for langt mindre enn rimelig er.
Verdenshistorien er befolket av mennesker som tok ansvar. Store politikere, helter i krig og fred, vanlige mennesker i ekstreme situasjoner.
I «The Servant» (en vidunderlig bok – les den: The Servant: A Simple Story About the True Essence of Leadership) bruker forfatteren en hage som metafor for ansvarlighet og lederskap. En leders ansvar er å sørge for best mulig vekstvilkår. Han gjødsler, steller, fjerner ugress og vanner. Men frukten er det hagen som frembringer.
Som leder finnes ingen unnskyldning for ikke å ta ansvar. Da du frivillig gikk inn i ditt lederskap, påtok du deg et ansvar for andre mennesker.
De kaller det en lederrolle, men det er egentlig en tjenerrolle.
Når presidenten i USA innsettes handler det om å «serve the nation».
Når du får en ledertittel handler det om å tjene dine ansatte.
Ikke gjør som mange ledere og tro at dine ansatte er der for deg. Det er å snu det helt på hodet. Det er du som er der for dem.
Forstå meg rett. Det handler ikke om å være en tjenende ånd som serverer kaffe og kaker og gir fete lønnspålegg. Det handler om å gi folk det de trenger. Det er ikke alltid synonymt med det de ønsker.
Foreldrerollen er den mest rendyrkede lederrollen vi har. Kloke foreldre gir ikke barna alt de ønsker, men de streber etter å gi dem alt de trenger for å vokse som mennesker.
De gir dem en stødig plattform.
De skaper endring gjennom god kommunikasjon.
De forankrer en tro på at det nytter, at vilje kan rokke fjell, og at vi alltid, alltid, alltid har et valg.
Barnets plikt er å vokse og bære frukter.
Som hjemme, så og på jobben.
Sånn er det bare.
God tirsdag.
Hva andre har sagt om ansvar
«Det er et lederansvar å skape muligheter og et individuelt ansvar å bidra.» –William Pollard
«Du er ikke bare ansvarlig for alt du sier, men også alt du ikke sier.» – Martin Luther
«Du tror at ting eller mennesker gjør deg ulykkelig. Det er ikke korrekt. Du gjør deg selv ulykkelig.» – Wayne Dyer
«Vær den endringen du ønsker å se i verden.» – Mahatma Gandhi
«La alle feie for egen dør, og hele verden vil bli ren.» – Johann Wolfgang von Goethe
«Du må ta ansvar for deg selv. Du kan ikke endre omstendighetene, årstidene, eller vinden, men du kan endre deg selv.» – Jim Rohn
Tusen takk for nok en god spalte, Paal. Vil bare klargjøre et forhold;
Hvor enn jeg gjerne skulle likt at din følgende setning var sann – «Selv om han nok regner med at han kunne forutsett alt dersom alle parametre var kjent.» – innser jeg egne begrensninger. I deterministiske, kaotiske systemer, som atmosfæren eller økonomi, er en av egenskapene at det er sensitivt til startvilkårene. Da det i tillegg finnes interaksjonseffekter imellom alle startvilkårene vil man ha èn ligning med x ukjente, som jo har uendelige løsninger. Men, hadde man kjent alle startvilkårene, og deres mellomliggende interaksjonseffekter, ville det observerte resultatet kunne blitt forutsagt. Så, ja, teoretisk er det mulig, men jeg er også så pragmatisk at jeg innser at JEG aldri vil sitte med en slik kontroll. 😉
Utgangspunktet for innspillet til deg er mitt sosialliberalistiske ståsted, der alle som kan ta ansvar for egen velferd/lykke/liv skal/bør gjøre det. Jeg er så lei av at vi i verdens beste samfunn i hovedregel har sutring og en «noen-må-gjøre-noe»-holdning på agendaen.
Tusen takk for en deilig start på tirsdagsmorgen! Så godt skrevet og så godt å ta med seg ordene dine gjennom dagen. Du skriver så BRA! Jeg gleder meg til hver tirsdag og blir så glad når jeg åpner mailen -på en tirsdag; )
Tusen takk, Paal! Ha en fin dag!
Takk for tilbakespill, Alex. Jeg regnet med å høre fra deg. 🙂
Kan du ikke si mer om sosialliberalistisk ansvarlighet? Det gjør meg nysgjerrig.
Og Ynghild, takk til deg også. Om noen, vet du hva det er å ta ansvar. Til andre lesere, – møt Ynghild her: http://www.leveraas.com/2004/09/ynghilds-afrikanske-landsby/.
Jeg vet ikke om min tolkning av hva sosialliberalistisk ansvarlighet er følger noen som helst partipolitisk eller annen inndeling, men for meg er rammeverket ganske enkelt;
individet skal ha størst mulig frihet og samtidig et sterkt sosialt ansvar.
Det offentlige sin oppgave er da å tilrettelegge for individene (ta ansvar for infrastruktur, utdanning, forsvar, rettsvesen etc), samtidig som det skal være et sikkerhetsnett for individer som ikke evner å ta vare på seg selv.
Poenget er at det primært er individets ansvar å sikre sitt eget velbefinnende. Samtidig har hver av oss et kollektivt ansvar for ikke å interferere med andres mulighet til det samme.
Kjære Paal, enig med Ynghild, en deilig start på tirsdagmorgen! Du skriver som en Gud! En viktig påminnelse til alle dyktige ledere som er sitt ansvar bevisst!
Takk for anbefaling! Håper å treffe mange Paal tilhengere «på webtrening» neste tirsdag! :o) Blir kjempegøy!
Ha en fantastiske tirsdag!
Høstklem, Gry
Mye bra om ansvar – og lederes oppfatning av dette .. denne skulle du sendt til alle ledere – ikke minst i det offentlige … den er allerede på vei til noen der … 🙂
Hei Paal,
Takk for bra nyhetsbrev. Johan Kaggestad bruker begrepet 100% ansvar. Han mener det ikke finnes noe som heter 50% ansvar. For meg er det blitt en viktig presisering av begrepet ansvar, og ett praktisk diskusjonsverktoy i coaching sammenheng. Tenkte bare jeg skulle dele det med deg og de andre i denne traaden.
Hilsen Tore
Eller for å trekke inn litt Harry-Potter-filosofi etter hukommelsen «Det som er det avgjørende er ikke hvilke evner du har, men hvilke valg du tar» – Ellers utrolig flott å se noen andre som sier eksplisitt at ledelse er en støttefunksjon – i motsetning til enkelte ledelseskonsulenter jeg har fått gleden av å fnyse av etter at de fortalte at medarbederenes oppgave er å bygge opp lederen.