Select Page

Eighty-five ’til I die

by | fredag 4. juni 2010 | Lest siden sist | 4 comments

Ungdomme er oppskrytt. 85-åringer er lykkeligere enn 18-åringer.

«18 ’til I die» sang Bryan Adams håpefullt på albumet av samme navn. Men det er nok bare fordi han ikke hadde prøvd å være 85 enda. For tross drømmen om å være 18 igjen som mange av oss bærer, er 85 en lykkeligere alder.

Det indikerer en undersøkelse hvor 340.000 amerikanere ble målt på faktorer som trivsel, lykke, stress, bekymringer, sinne og tristhet.

Resultatet viser riktignok at 18-åringer føler seg ganske på toppen av verden, men deretter går det raskt utforbakke. De føler seg verre og verre, helt til de blir 50. Her reverseres utviklingen, og folk blir lykkeligere og lykkeligere jo eldre de blir. Når de er 85, er de til og med mer tilfredse med seg selv enn de var som 18-åringer.

Spørsmålene var utformet slik at respondentene svarte på hvordan de hadde det i går på de ulike områdene. Det viser seg at

  • stresset synker gradvis fra 18-årsalderen til en komplett ustresset tilværelse som 85-åring
  • bekymringer holder seg ganske jevnt til man er 50, deretter forsvinner de raskt
  • sinne holder en rask oppadgående kurs fra 18 og videre
  • tristhet når toppen ved 50, deretter synker den til 73, og stiger noe igjen mot 85
  • trivsel og lykke synker gradvis mot 50, og deretter stiger de jevnt og trutt igjen, før de synker litt igjen mot slutten, uten at det er i nærheten av bunnpunktet i 50-årene

For folk som nærmer seg 50 med en trist følelse i magen, så finnes det altså lyspunkt: Du blir ikke yngre, men du blir tross alt stadig eldre.

<h4><a href="https://tilt.work/blog/author/paal/" target="_self">Paal Leveraas</a></h4>

Paal Leveraas

Paal er coach, journalist og uhelbredelig gründer. tilt er det siste av en rekke prosjekter han har satt i gang.
[the_ad_group id=»1057″]

[the_ad_group id=»14263″]

Atles fordommer satt på prøve

Atle Øi har løftet Coachmagasinet med sin personlige, reflekterte og lettleste skrivestil. I et av de siste innleggene skriver han om et seminar om hvordan man lager webinar, og bruker det som et prisme for refleksjon omkring egen fordomsfullhet. Lesverdig.

4 Comments

  1. Lisa

    Vilket hoppfullt inlägg! Det är bra.

    Och aldrig i livet skulle jag vilja vara 18 igen. Jag tycker att livet blir bättre och bättre!

    Reply
    • Paal Leveraas

      Takk for kommentar, Lisa. Nei, 18 er definitivt oppskrytt. «Never look back». 🙂

      Reply
  2. Kirsti Cath

    Herlig!

    Så fint at du kommer med litt oppbyggelig input til oss som straksens er der.

    Men jeg blir mer og mer sint og indignert, parallelt med å bli mer og mer laid back og raus. Snåle greier.. 🙂

    Reply
  3. Paal Leveraas

    Det er vel hva vi kaller «doble signaler». Spørsmålet er hvilke av dine identiteter som sier hva. Er det 18-åringen i deg som raser mot det bestående, og 85-åringen som rolig og klokt ser at hva denne verden enn er, så er den det den er.

    Hmm, det var dypt …

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *