tilt | Signert | Tirsdag morgen | Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

tirsdag 24. oktober 2006 @ 05:57

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo. Tilværelsen […]
Av Paal Leveraas

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo.

Tilværelsen gjør noen rare krumspring iblant. I forrige uke ga nobelkomitéen fredsprisen til Muhammad Yunus. Jeg hadde – kanskje likt deg? – aldri hørt om ham før offentliggjøringen, og greide vel ikke – med skam å melde – å mobilisere svært mye interesse for ham de nærmeste dagene heller.

Men noen der oppe må ha ment det annerledes. En uke senere sitter jeg, av alle steder, på McDonalds og snakker med hans nære venn, kollega og «lærling» gjennom mange år.

Og jeg oppdager at Yunus og hans venn Unni Beate har en fascinerende historie å dele med verden.

Slik havnet vi der

Hvordan fredsprisvinnerens kollega, undertegnede, redaktøren for Tique, og salgssjefen samme sted havnet på McDonalds på Frogner en regnvåt natt i oktober rett før stengetid er jeg egentlig litt usikker på.

Det startet en times tid tidligere, da Unni Beate Bekkesæter resolutt forlangte å få lov til å snakke til en forsamling på 800 mennesker i Oslo rådhus.

First Tuesday-ledelsen tillot det litt motvillig, og Unni Beate grep begjærlig mikrofonen og slynget et komplisert budskap mot et stadig mindre konsentrert publikum.

Gratisbongene med vin og øl som sponsorene villig delte ut krevde sitt av forsamlingen, og om 10 prosent av de fremmøtte fikk med seg mer enn 15 prosent av budskapet hennes, ville jeg bli overrasket.

Selv fikk jeg ikke med meg stort av hva hun sa. Akustikken var grusom, og kjødet var skrøpelig. Men jeg merket meg uansett at der oppe på talerstolen var det kommet noe lite, men glødende, noe som utstrålte store doser energi.

Fire fremmede

Litt senere er en liten gjeng mennesker på vei for å finne noe å spise og kanskje en ekstra øl før kvelden er omme. Unni Beate er med, og før vi vet ordet av det sitter vi altså på McDonalds. Vi er fire fremmede som forteller hverandre litt om hverandre.

Men når Unni Beate begynner å snakke, tier vi andre.

Denne historien kan ingen av oss matche.

Som tjueåring tok Unni Beate opp et personlig lån for å realisere en drøm hun hadde: Å reise jorden rundt – som speider. Hun dro avsted med en venninne.

– Vi besøkte mange steder. To av de tingene som gjorde mest inntrykk på meg var da jeg møtte Nelson Mandelas venninne Ellen Huzwayo i Sør-Afrika, og de fattige i Ramchy, India. Det ga meg et nytt perspektiv på – på alt, forteller hun andpusten.

De fattige i Ramchy introduserte henne til mikrofinansiering for første gang. Arbeidet Mohammad Yunus har gjort med mikrofinansiering er det som har innbrakt ham fredsprisen, og er et konsept hvor lånesikkerhet og garantier er redusert til et eneste ord: «Tillit».

– «Kreditt» betyr tillit og penger, sier hun.

Mikrokreditt er små lån som gis til grupper av mennesker med idéer og skaperkraft, men uten sjanse til å få lån ad normale kanaler. Gruppen er solidarisk ansvarlig for hverandres lån, men ikke formelt, utover at de risikerer at banken henter deler av misligholdte lån fra en felles sparekasse.

– Vi har et ufravikelig kriterium, og det er at låntakeren er så lite kredittverdig at ingen banker i verden vil ta i henne. De kundene er det vi tar imot med åpne armer, sier Unni Beate.

– Når en somalier med dårlige norskkunnskaper, sosialtrygd og ingen utdanning kommer til banken og ber om lån til å starte egen bedrift, er han sjanseløs, og han vet det, sier Unni. – Men hvis ideen er god, og han allierer seg med andre i et lite nettverk, kan han søke mikrokreditt og få de nødvendige lånene hos oss.

Kravet om et nettverk rundt vedkommende er viktig. Det er mye verre å misligholde et lån dersom du må se dine medlånere i øynene hver dag, enn om det er en fjern, rik bank som har gitt deg pengene.

100 millioner mennesker

Ifølge Unni Beate er 100 millioner mennesker over hele verden involvert i dette, på den ene eller den andre måten.

Muhammad Yunus og Unni Beate møtte ikke hverandre straks og med det samme, og når de først møttes, i 1996, skjedde det på et nesten like usannsynlig sted som McDonalds på Frogner: I Lofoten.

– Jeg steppet inn som personlig tolk på en konferanse hvor han deltok, og vi ble godt kjent med hverandre. Selv om vi allerede da hadde en felles visjon om mikrofinansiering, og et bredt faglig grunnlag å prate om, senset jeg at han var svært sliten. Derfor droppet vi fag, og dro heller ned på kaia og så på naturen, og snakket om familie og personlige ting. Det endte med at vi ble nære venner, samtidig som han er en stor guru for meg, en inspirator og læremester.

I dag har Unni Beate snart en doktorgrad på dette området, og hun driver et norsk selskap, Nettverkskreditt, som gir den samme typen lån og støtte til kedittuverdige i Norge som Yunus og hans partnere gjør i Bangladesh.

– Vi har hjulpet mange allerede, og neste år er jeg nesten sikker på at den ene vi har hjulpet i gang, gambieren Mohammed Jallow, blir vår første millionær, smiler hun bredt og stolt.

Mohammed har startet import av helt spesielle matvarer som ellers ikke er tilgjengelig i Norge, og nå er en avtale med en av de store matvarekjedene i boks.

Trenger 15 millioner

Nettverkskreditt trenger 15 millioner kroner for å nå målet Unni Beate har satt. Hvis hun greier å få investorer til å spytte inn disse pengene slik at hun når målet, kan selskapet drives ved hjelp av avkastningen.

Mikrokreditten gis forøvrig ikke av kapitalen, men brukes som sikkerhet overfor banken. Dermed er det i prinsippet liten eller ingen fare for at kapitalen skal forsvinne. På den annen side er potensialet for avkastning for investorene heller ikke særlig større enn bankrenten.

Banken Nettverkskreditt bruker som sin lånepartner er Cultura Bank, som er noe så usedvanlig som en bank med samvittighet.

Vektstangprinsippet

Arkimedes sa «gi meg et fast punkt og jeg skal flytte verden». Selv om han nok egentlig mente det som en leksjon i vektstangprinsippet, er det også et uttrykk som sier noe om ett menneskes evne til forandre verden.

Unni Beates historie er en av disse utallige og utrolige historiene som viser at det nytter.

Uten sånne som Unni Beate, Muhammad Yunus og tusenvis av andre som er mer opptatt av menneskehetens beste enn sin egen komfort, ville alt stanset opp for lenge siden.


(Artikkelen er tidligere publisert på Startsiden Neste Klikk, nå ABC Nyheter.)

Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.