tilt | Ukategorisert | Den dagen de såret New York

Den dagen de såret New York

mandag 11. september 2006 @ 00:02

«Some people say, it's what we deserve, for sins against g-d, for crimes in the world, I wouldn't know, I'm just holding the fort, since that day they wounded New York.» Leonard Cohen
Av Paal Leveraas

Hendelsene den ellevte dag i september 2001 skapte en gigantisk tidsånd som ennå svever over jorden, en usynlig deltaker i alle mellommenneskelige relasjoner.

Det er snart den dagen igjen. Den dagen våre trygge liv virkelig ble rystet i sine grunnvoller. Den dagen vi skjønte at noen kanskje hater oss. Den dagen de såret New York.

Some people say, it’s what we deserve
For sins against g-d, for crimes in the world
I wouldn’t know, I’m just holding the fort
Since that day they wounded New York

Leonard Cohen

Vi husker det like godt som den eldre generasjon minnes 9. april, 8. mai og da Brå brakk staven. Selv vet jeg nøyaktig hvor jeg var det øyeblikket de sendte bildene av flyene som kræsjet inn i WTC i direktesendt TV. Jeg husker hvordan jeg stod, jeg kan kjenne stemningen i rommet der jeg var, jeg husker til og med at jeg i et idiotisk øyeblikk tenkte:

«Dæven. De slo ut fortennene på onkel Sam. Nå blir han skikkelig sur.»

Tidsskille

De dramatiske hendelsene den 11. september 2001 markerer et tidsskille. Slike tidsskiller finnes i mange varianter og graderinger, og når de får den kraften og innflytelsen som angrepene i New York og Washington har, blir selve hendelsen nesten som en konkret tilstedeværelse, som en skygge som presser seg inn mellom oss og krever et ord med i laget.

Det blir som et spøkelse, en ånd som svever over gater og torv.

Familier kan ha slike tidsånder i seg. For et ektepar kan det være minnet om et ønsket barn som sniker seg inn om natten og skaper en avgrunn mellom dem. Homofile par kan ha tidsånden homofobi som en konkret medspiller som legger begrensninger på deres livsutfoldelse.

Tidsånder kan også skapes ut fra en positiv hendelse. I familien til Olav Thon vil kanskje den dagen den nøysomme gamle gubben delte ut millioner på slektsstevnet i Hallingdal bli en slik tidsånd. På godt. Men kanskje også på ondt.

For hvem vet hva som er godt og ondt?

Some people say, they hate us of old
Our women unveiled, our slaves and our gold
I wouldn’t know, I’m just holding the fort
But answer me this, I won’t take you to court
Did you go crazy, or did you report?
On that day they wounded New York

Leonard Cohen

Det er ikke den relativt sett beskjedne summen av antall drepte som gjør at 11. september er blitt slik en gedigen poltergeist. Det var noe så definitivt over tårnene som raste sammen på direktesendt TV.

Et munnhell sier at det har ikke skjedd før det har stått i avisen. Terrorangrepene i årene før 11. september var også alvorlige, men det var først da verdens sterkeste og tøffeste storebror fikk juling på direktesendt TV at det begynte å sige inn over oss at vår trygge verden slett ikke var så trygg likevel.

En mare

Det gjorde noe med oss. Spøkelset 9/11 skapte en avgrunn mellom kulturer og verdisyn. Og dette er et morderisk spøkelse. Hundretusenvis av mennesker er drept som følge av endringer i samspillet mellom våre ulike kulturer. Det er som en kile er slått inn mellom to ustabile jordplater. Rystelsene og flodbølgene etter jordskjelvet ruller fremdeles over oss, sakte, men dødelig.

Afghanistan, Irak, Guantanamo, bombene på Bali, bombene i Madrid, bombene i London – alt dette skjedde i etterdønningene etter 9/11. Fremdeles tar daglig mennesker rundt i verden livet av seg og andre i spøkelsets navn.

Det er en skikkelig mare som rir oss.

Er det mulig å forestille seg at en hendelse som 11/9, i all sin grusomhet, på sikt kan føre noe godt med seg?

Det er et farlig og betent spørsmål å kaste ut.

Men hvem vet egentlig hva som er godt og hva som er ondt? Det er så lett å trekke forhastede konklusjoner.

Når tårnene faller, når fotballkampen er vunnet, når tsunamien ruller, når oljeprisen går opp, når morderen er tatt, når barnet er født, er vi ofte raske til å enten juble eller sørge.

Hvem vet hva som er godt og ondt?

Men alt som skjer er et ledd i en lang kjede av årsak og virkning. Når det i år enda en gang skal pirkes i de gamle sårene, kan det kanskje være godt å dvele litt ved den finurlige visdommen i en gammel, taoistisk-inspirert historie om en gammel bonde.

Bonden eide en flott hingst. Hingsten vant en dag en attraktiv pris på den lokale landbruksutstillingen.

Bondens nabo kom over, full av begeistring, og gratulerte den gamle med den gjeve prisen. Men bonden svarte bare: «Hvem vet hva som er godt og hva som er ondt?»

Neste dag ble det verdifulle dyret stjålet. Naboen kom igjen over, denne gangen full av medfølelse med sin nabo som hadde mistet hingsten sin.

«Hvem vet hva som er godt og hva som er ondt?», svarte den gamle igjen, med et uutgrunnelig blikk.

Få dager senere rømte hingsten fra sine tyver, slo seg sammen med en flokk ville hopper, og ledet disse tilbake til gården.

Naboen kom for å dele den gamle mannens glede over ikke bare å ha fått tilbake hingsten, men en hel flokk hester i tillegg.

Den gamle bare smilte, og svarte som før: «Hvem vet hva som er godt og hva som er ondt?»

Neste dag forsøkte bondens sønn å ri inn en av de ville hoppene, men ble kastet av og brakk foten.

Naboen kom for å dele sin nabos sorg. Gjett hva den gamle svarte:

«Hvem vet hva som er godt og hva som er ondt?»

Uken etter kom keiserens soldater forbi, og de rekrutterte alle friske unge menn de kom over til den store krigen som var under oppseiling.

Men den gamle mannens sønn hadde et brukket ben, så ham ville ikke hæren ha.

«Hvem vet hva som er godt og hva som er ondt?», tenkte naboen med seg selv da, og forstod at han vitterlig bodde ved siden av en virkelig vis mann.


Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.