Select Page

Er bloggere i tabloid troverdige?

by | onsdag 21. juni 2006 | Kommentar | 5 comments

En forskningsrapport viser at den fjerde og femte statsmakt er i ferd med å bli gode venner. Men er journalistikk, integritet, uavhengighet og vennskap kompatible størrelser? Og er bloggere i tabloid-drakt troverdige? Olav Anders Øvrebø er en av de som har fordypet seg mest i fenomenet blogging her i Norge. I en forskningsrapport finansiert av […]

En forskningsrapport viser at den fjerde og femte statsmakt er i ferd med å bli gode venner. Men er journalistikk, integritet, uavhengighet og vennskap kompatible størrelser?

Og er bloggere i tabloid-drakt troverdige?

Olav Anders Øvrebø er en av de som har fordypet seg mest i fenomenet blogging her i Norge. I en forskningsrapport finansiert av Rådet for anvendt medieforskning tar han opp forholdet mellom bloggere og journalister.

I den anledning intervjuet han fire mennesker, to fra pressens organisasjoner (Nils Øy fra Norsk Redaktørforening og Ann-Magrit Austenå fra Journalistlaget), en bloggende journalist (Hans Rustad, document.no) og en bloggende programmerer (Bjørn Stærk).

Fire intervjuobjekter for å belyse et fenomen som på verdensbasis så langt har gitt oss mer enn 50 millioner blogger, kan synes lite. Men Olav A. Øvrebø er selv så kunnskapsrik på dette feltet at den største verdien i forskningsrapporten er hans egne vurderinger og refleksjoner omkring spørsmålene som stilles.

Intervjuene med de fire blir derfor mest glasur på en kake Øvrebø i all hovedsak har bakt selv.

For Øvrebø kjenner bloggsfæren bedre enn mange kjenner sin egen bukselomme. Gjennom sin blogg Undercurrent har den tidligere Nettavisen og Mandag Morgen-journalisten lenge kommentert bloggsfæren, rapportert om store og små hendelser og søkt å sette det inn i et større perspektiv.

Når Øvrebø spør journalister og bloggere om hva som skjer, blir det derfor litt som om en erfaren politisk kommentator skal intervjue en nyvalgt, blodfersk stortingsrepresentant: Den som stiller spørsmålene kjenner gjerne svarene bedre enn den som blir spurt.

Det har forfatteren selv tatt konsekvensen av. Bare ett av de fem kapitlene i rapporten er dedikert analysen av hva de intervjuede har svart.

Rabulistene utvannet

Men misforstå meg rett, det er svært interessant å lese om hva bloggere, redaktører og journalister tenker om bloggfenomenet og skillelinjene mellom journalistikk og blogging.

Vi kan for eksempel konstatere at det synes som pressens representanter er ørlite mer positive til bloggere enn bloggere er til pressen.

Men når det kommer til stykket er det en varm og inkluderende tone begge veier.

Nils Øy, som er generalsekretær for Norsk Redaktørforening, avviser således at det finnes et motsetningsfylt forhold mellom bloggere og journalister.

Ut fra hans beskrivelse av situasjonen er det naturlig å tolke det slik at de tidligere mediekritiske bloggerne er blitt i mindretall, vannet ut av nye bloggere med mindre skarpe kanter versus pressen. Derfor lever media og bloggere i dag i en fredelig sameksistens, gjerne under paraplyene som varemerkene til VG, Dagbladet og andre medievaremerker representerer.

Ann-Magritt Austenå, leder i Norsk Journalistlag, og programmerer og super-blogger Bjørn Stærk, bekrefter fra sine ståsted at det ikke er noe motsetningsforhold, selv om de bruker litt andre forklaringsmodeller.

Hans Rustad er den eneste av de fire som entydig bekrefter at det er og skal være et motsetningsforhold mellom bloggere og medier:

«Journalistene og redaktørene vokter sitt revir og sitt laug og vil ikke slippe til utenforstående. De er jo ikke interessert i å ha folk som er kvalifiserte kritikere. Hadde de gjort det, hadde de for eksempel prøvd å knytte til seg bloggere som var helt uavhengige.»

Men tross Rustads divergerende oppfatning, synes det altså å råde en oppfatning om at bloggere og journalister er venner.

Det virker også som journalistene er gladere i bloggerne enn omvendt, mens de utvalgte bloggerne soler seg i glansen og nyter godt av den oppmerksomheten det gir å låne bort sine navn og sine tanker til tabloidenes leserskrevne sider.

«Tamme» bloggere

Denne utviklingen, hvor tidligere kritiske bloggere nå er blitt «temmet» av mediene, og kanskje dermed har mistet noe av brodden sin, minner om hvordan politikere og utvalgte journalister har samarbeidet gjennom årene.

Stortingets eksklusive presselosje opererte i årevis som en varmestue hvor politiske journalister møtte politikere og fikk førstehånds innblikk i saker andre ikke hadde tilgang til.

Det er ikke nødvendigvis bare galt, og gode saker er selvsagt fristende for en fremadstormende journalist, men det er nok ikke vanskelig å finne eksempler på at politiske kommentatorer har startet sin karriere med skarpe og nyslipte tenner, og etter hvert endt i et vennskaps- og avhengighetsforhold til makthaverne de skal arbeide i forhold til.

Slike relasjoner mellom den fjerde og den tredje statsmakt burde kanskje bloggsfæren – den femte statsmakt – gjøre oppmerksom på?

I stedet kan det se ut som om bloggere lar seg sjarmere av de samme eksklusivitets-tricksene som pressen. Med noen lekre godbiter er vaktbikkjene lokket inn i varmen, hvor de gradvis og umerkelig får slipt ned tennene.

Dette dilemmaet sneies det nok innom i Øvrebøs forskningsrapport, ved at det luftes tanker om i hvilken grad bloggere kan ivareta sin integritet og uavhengighet i en kontekst hvor de skriver for de som skal voktes.

Men det kunne vært diskutert i større bredde, og dette er et savn.

Men det bør ikke hindre deg i å klikke deg inn på Olav Øvrebøs rapport. Er du interessert i hva som skjer i skjæringspunktet mellom blogging og journalistikk, er dette en rapport du kan bli mye klokere av.


Kommentaren er tidligere publisert i Neste Klikk.

Les også

<h4><a href="https://tilt.work/blog/author/paal/" target="_self">Paal Leveraas</a></h4>

Paal Leveraas

Paal er coach, journalist og uhelbredelig gründer. tilt er det siste av en rekke prosjekter han har satt i gang.
Mer fra Kommentar
[the_ad_group id=»1057″]

[the_ad_group id=»14263″]

Fjesbok eller fjestid?

Fjesbok eller fjestid?

I fjesbok-alderen er fjestid i ferd med å bli undervurdert. Men fjestid er fremdeles det viktigste suksesskriteriet,...

Ingen – det er meg

Ingen – det er meg

Nå vil «ingen» være coach skriver Ukeavisen Ledelse. «Ingen», det er vel meg det. Tittelen «coach» er ikke alltid en...

Er bloggere blyge?

Som journalist har jeg lenge fulgt bloggsfæren ganske tett. Gjennom artikler, særlig i Neste Klikk, har jeg tidligere...

5 Comments

  1. Knut J. /vox populi

    Jeg kan ikke i utgangspunktet se hvorfor en blogger i tabloidenes varmestue ikke skulle ha samme troverdighet som en journalist i samme organ. Jeg tror heller ikke bloggere flest er så bevisstløse at de lar seg sjarmere i senk av et forsideoppslag i VG eller Dagbladet. At noen skulle gjøre det, er ikke grunnlag for å generalisere. Bloggere er like uensartet som at du og jeg er forskjellige og har forskjellig preferanser.

    Jeg har selv vært aktiv både i VG og Dagbladets blogger, men flyttet fordi jeg ikke ville komme i en situasjon der noen kunne det spørsmålet du gjør nå. I tillegg likte jeg ikke moderatorfunksjonen.

    Jeg så også en utvikling som har blitt forsterket i at VGB er i ferd med å bli en sosial klubb, mer enn et forum for kritiske ytringer. Det er svært få mediekritiske ytringer igjen hos VGB. Dette er nok ikke noen bevisst strategi fra VGs side, men mer at noen av de mest profilerte fikk nok av katter, kaniner og strikkeoppskrifter.

    Jeg tror du tar feil når du antyder at journalister er mer glade i bloggere enn omvendt. Dersom man ser på noen av de mer profilerte som Sissel Benneche Osvold og Anders Gievær, så er det synes jeg arrogansen er tydelig. Det synes som om det er viktig å distansere seg fra bloggere, fordi det for mange journalister er synonymt med «mannen i gata». Ikke noe galt med ham, men fordi som har vært i bloggsfæren en stund, finner fort ut at journalister har noe å lære. Ikke minst gjelder det kildeangivelser. I tillegg er bloggere raske med å si fra til hverandre om man finner faktafeil.

    Jeg håper at den delen av bloggerne som har et sterkt engasjement, fortsatt kan være et kritisk korrektiv til maktapparatet der jeg inkluderer pressen. Det ville være synd om journalister oppfattet oss som tannløse og «ufarlige».

    Reply
  2. Tårnfall

    Greia er jo at vi trenger jounalistene, for f***!
    Bloggen min fx, prøver å trekke frem de beste journalistene innenfor et tema, men det er bare så forskrekkelig få! Så det må etterfylles med bloggere og «alskens pakk», men på sikt er det meningen å bare låne ordet til vaskeekte MSM-journalister, eller McMedia-menn, som de også kalles. Journalistene må kjenne sin besøkelsestid!

    Reply
  3. Rambukk

    Tankevekkende. Det forhold at en blogger er sin egen redaktør, er ingen garanti for integritet, objektivitet og saklig begrunnet vinkling. I det øyeblikk volumet på leserskaren blir et mål i seg selv, er veien til tabloide strategier kort. Akkurat det sier vel kanskje like mye om leserskaren…

    Reply
  4. Rambukk

    Jeg mener det kan være litt skummelt å opphøye bloggen til den femte statsmakt utelukkende på grunn av bloggens natur. Det er innholdet som bestemmer, ikke formatet. Bloggformatet gir imidlertid muligheter.

    Reply
  5. VK

    Jeg er uenig i at bloggerne skal omtales som den femte statsmakt. Den makten har de rett og slett ikke, men er man av en annen oppfatning så skal i hvert fall tallet være seks. Bloggerne kan påstås å være den sjette statsmakt, altså. Den femte er som kjent reservert reklamen.

    Og til Knut J. som ikke ser noen forskjell på en blogger og en journalist: Les deg opp på etikken (Vær-varsom-plakaten er et godt utgangspunkt). Der hvor bloggerne er ubundne, skal journalister i de fleste henseender etterstrebe en viss objektivitet og dessuten følge et gitt regelverk.

    Reply

Trackbacks/Pingbacks

  1. sonitus.org » Blog Archive » Er bloggere i tabloid troverdige? - [...] Leveraas [...]

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *