Jeg er veldig tilhenger av gode undersøkelser som bringer oss ny viten. Men svært ofte når jeg leser slike undersøkelser, blir jeg sittende igjen å lure på hvorfor jeg ikke fikk svar på de spørsmålene som virkelig sprang meg i øynene.
Nå leste jeg for eksempel i Aftenposten, som har lest Jyllandsposten, som har lest en rapport som forteller at åtte av ti ledere mener at utvikling og å holde på medarbeiderne vil være av stor betydning i framtiden.
Det store spørsmålet
Dette låter umiddelbart spennende, og jeg leser videre for å få svar på spørsmålet jeg bare vet de også må gi et svar på:
Hva mener de andre to?
En tilfeldig forbipasserende vil jo kanskje syns det er mer overraskende at 2 av 10 bedriftsledere ikke syns det er viktig å utvikle, utdanne og holde på sine ansatte.
Hvis ikke dette er viktig, hva er da viktig?
Den omtalte undersøkelsen er uansett interessant, og kan sikkert med hell overføres til din arbeidsplass her i Norge, selv om det er danske ledere som er spurt.
Blant annet konstateres det gledelige at virksomheter i stigende grad nå fokuserer på å beholde og utdanne sine medarbeidere.
Målene om å utdanne og holde på folk er absolutte toppscorere blant lederne. 84 prosent av dem sier altså at dette er viktig i framtiden.
Dette kommer overraskende på oppdragsgiveren for undersøkelsen, Ledernes Hovedorganisation, for denne tendensen er visstnok ny av året.
Årgangsgrunner
Dansker etterspør andre verdier. Men det er grunner til at det blitt så viktig akkurat nå.
Lars Andersen i Ledernes Hovedorganisation sier til Jyllandsposten at det skyldes de små årgangene. Det er så få som jobber at de som gjør det kan være mer kresne. I tillegg til – kanskje til og med som erstatning for – god lønn og en bajer i kjøleskapet, har danskene derfor begynt å måle sine egne verdier mot bedriftens når de velger sin arbeidsgiver.
– Det blir kamp om de kvalifiserte medarbeiderne i fremtiden på grunn av de små årgangene. Medarbeiderne har dermed flere valgmuligheter og stiller større krav. De er i høyere grad oppmerksom på ledelsesformen, virksomhetens verdier, samt muligheten for innflytelse og utvikling. Hvis de er utilfredse er muligheten for å finne annet arbeid absolutt til stede, sier han.
Hvor kommer godheten fra?
Men verken norske eller danske bedriftsledere hadde Mor Teresa som foreleser under studiene. Snarere tvert imot. Så hvor kommer all denne godheten fra?
Er det fordi ledere har forstått at trivsel kan omsettes i penger og profitt?
Kanskje det. Lederne har erkjent at det psykiske arbeidsmiljøet er viktig for bedriftens bunnlinje. Syv av ti ledere tillegger det meget stor betydning.
(Jeg skal ikke igjen falle for fristelsen til å spørre om hva de tre gjenværende tenker om dette, men jeg tilstår at jeg undres.)
Lars Andersen kaller det god ledelseslogikk.
– Et godt psykisk arbeidsmiljø skaper bedre medarbeidere og bedre bunnlinje. Hvis virksomheten ikke er i stand til å levere varen er risikoen stor for at medarbeideren søker andre beitemarker. De som av en eller annen grunn ikke forlater virksomheten blir mer utilfredse, og dermed også mindre effektive og produktive, sier kontorsjef Andersen.
Tom eller full ølkasse?
En bedrift som har tatt fatt i dette er MT Højgaard i Århus.
– Mangel på arbeidskraft er et problem som alle de andre også sliter med, sier regionsdirektør Lars P. Adamsen ved MT Højgaard.
– Forskjellen er bare hva de gjør med det. Det handler ikke bare om å ha pulter som kan heves og senkes. Arbeidsmiljø er ekstremt viktig. Du kan få folk til å sitte på en tom ølkasse hvis de har det godt.
Og det har han antagelig mye rett i.
Selv om det er lettere – og ofte mer praktisk – å sitte på den når den er full.
(Tidligere publisert i Neste Klikk)
