Den norske politikken i pengespill er noe av det mest hyklerske som finnes. Mens norske borgere ranes ved høylys dag av et grisk, statlig casino, pakkes politikken inn i en liksom-omsorg for spillegale.
EFTAs overvåkingsorgan ESA har gått til sak mot den norske stat etter at tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i 2003 fikk Stortinget med på at pengespill på automater bare skal kunne tilbys av Norsk Tipping.
ESA mener Stortingets vedtak er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og bestrider derfor vedtaket.
Bakgrunnen for vedtaket fra 2003 var en eksplosiv vekst i pengespill. I 2005 spilte vi for 42 milliarder kroner på Norsk Tipping, Rikstoto, automater og annet. I tillegg kom nettspill på innen- og utenlandske nettsteder, som Lotteritilsynet estimerer til 4,7 milliarder kroner.
En diger spillebule
I Norge har pengespill alltid vært sett på med stor skepsis fra myndighetenes side. I ethvert land vi liker å sammenligne oss med, er det imidlertid blitt etablert casinoer som folk som har lyst til å søke lykken kan trekke til og spandere noen timer på. Her i Norge er ikke dette på agendaen overhodet.
Spillefeberen er kanskje noe som ligger latent i mennesket. Den lar seg i alle fall ikke slukke av reguleringer og forbud.
I mangel av «regulerte» spillesteder, har derfor hele landet vårt på få år blitt gjort om til en diger spillebule.
Hvor du enn snur og vender deg finner du en spillemaskin eller tre, det være seg i kiosker, dagligvarebutikker eller bensinstasjoner.
Ikke overraskende har den lette tilgjengeligheten på spilleautomater ført mange ut i ulykke, ikke minst unge mennesker. Dersom vi hadde hatt guts nok til å opprette et casino her og der i dette landet kunne dette antagelig i stor grad vært unngått.
Det skal tross alt mer til å droppe innom et casino enn å droppe innom gatekjøkkenet, og det er langt lettere å regulere hvem som slipper inn, basert både på alder og andre kritierier.
Klossete grep
Men når denne ulykksalige utviklingen først har funnet sted, gjør altså Stortinget det klossete grepet å bestemme at retten til å drive automatdrift skal overtas av det statseide selskapet Norsk Tipping.
Som om statlig drevne spilleautomater er mindre vanedannende enn private.
Det eneste jeg ser som kan redusere spillegleden som følge av at Norsk Tipping kupper automatmarkedet, er at spillerne oppdager at det blir så vanskelig å vinne at de ikke gidder mer.
Men i såfall stikker de vel heller av til Internett, Las Vegas, eller tar en tur til et renslig casino i Stockholm.
Der er oddsene nemlig milevis høyere enn de statlige enarmede landeveisrøverne gir deg.
Norsk Tipping gir nemlig de dårligste oddsene for gevinst det er mulig å oppdrive noe sted, inkludert kjøp av aksjer i pyramider á là skandaleombruste T5PC (The Five Percent Community).
I fjor spilte norske gamblere for 42 milliarder kroner. For hver 100 krone som ble spilt, fikk spillerne i snitt tilbake 72 kroner i gevinst.
Det som gjør at det blir såpass høyt, er at de mange automatene rundt omkring gir relativt sett gode odds.
Relativt til stats-casinoet på Hamar, vel og merke.
For spiller du på Norsk Tipping, får du og dine medspillere igjen latterlige 53 prosent av innsatsen.
Oddsene når du spiller på de utskjelte automatene er mye bedre. Der får du i snitt tilbake 81 prosent av det du legger inn.
Markedet forstår et godt tilbud, og konkurranse fungerer her, som andre steder. Men konkurransen førte til at Norsk Tipping tapte store markedsandeler. Mens vi spilte for 8,4 milliarder på Norsk Tipping, spilte vi for 27 milliarder kroner på automater.
Smågutt
Og merkelig nok: Mens Norsk Tipping betalte tilbake 4,4 milliarder til spillerne i fjor, betalte automatene tilbake 22 milliarder kroner.
Det tidligere enerådende casinoet på Hamar er blitt en smågutt i markedet, til tross for at de ikke bare hadde et langt bedre økonomisk utgangspunkt, men i tillegg får gratis reklametid verdt millioner på millioner i statskringkastingen NRK.
De har rett og slett forspilt noen sjanser og ikke maktet å møte konkurransen.
Men i stedet for å skjerpe seg, og gjøre en bedre jobb, løp de avsted til sine støttespillere i politikken.
Det ble satt i gang en intens lobbyvirksomhet, hvor en plutselig og nyvåknet omsorg og samvittighet for stakkars spilleavhengige nordmenn ble kjørt for alt den var verdt.
De greide å få Stortinget til å vedta at alt automatspill skulle monopoliseres og overføres på statlige hender, nærmere bestemt Norsk Tipping.
Global industri
Gambling er blitt en global industri, og den er stor. Gambling er blitt stuerent, som underholdningsindustrien eller hurtigmatindustrien. Du kjøper deg noen timers adspredelse og drømmer om rikdom og luksus. De aller, aller fleste lever ut disse drømmene uten å ruinere seg. De setter av et beløp å spille med, som de ellers setter av et beløp å feriere for, eller gå på kino for.
Men for noen går det galt.
Gamblingindustrien vet også dette, og de vet også at de ikke er tjent med det. De få som spiller bort hus og hjem gir mindre penger i kassa enn tapet av goodwill og image er verdt. Derfor tar de forholdsregler for å beskytte spillere mot seg selv.
Dette gjelder både fysiske casinoer, som det finnes i nesten alle «moderne» land i dag, og det gjelder seriøse spillesteder på nett. Verken industrien eller deres kunder trenger Norsk Tipping og statlige barnevakter til å passe på seg.
Unntaket er antagelig i Norge, hvor casinodrift ikke forekommer i tradisjonell forstand, men er spredd utover landet via automater og pyramidekonsepter.
Dermed er det ikke vokst frem en seriøs spilleindustri utenom Norsk Tipping.
Dårlige odds
Det interessante er at dersom du sammenligner statlige casinoer, som Norsk Tipping, med for eksempel casinoene i Las Vegas, så er det Norsk Tipping som blir stående tilbake som useriøse. De putter nesten halvparten av innsatsen i egne lommer.
På spilleautomatene i Las Vegas forekommer det ikke maskiner som gir mindre enn 90 prosent tilbake til spillerne. Noen gir tilbake 99 kroner for hver 100 som spilles.
Det beste vi kan gjøre nå er å vingeklippe Norsk Tipping. Gi dem full konkurranse og ta fra dem særretter som gratis reklametid i NRK. La gamblingindustrien slippe til med casinoer og spillehaller med aldersgrense, kontroll, seriøsitet og spillekonsepter som ikke beregner 50 prosent gevinst, men kanskje nøyer seg med 5 prosent.
Først da kan vi få en seriøs spilleindustri, også i Norge. Og kanskje vi også blir kvitt de hersens automatene på ethvert gatehjørne.
Markedet
Dette er tallene fra norsk casinodrift i 2005, ifølge Lotteritilsynet:
| Gamblingkonsept | Brutto oms. | Netto oms. | Til spillerne (%) |
| Norsk Tipping | 8.433 | 3.989 | 4.444 (52,7%) |
| Rikstoto | 2.781 | 959 | 1.822 (65,5%) |
| Telespelet Extra | 771 | 385 | 386 (50,1%) |
| Automater | 27.100 | 5.200 | 21.900 (80,8%) |
| tivoli.no/SMS Jackpot | 14 | 2 | 12 (85,7%) |
| Lotteri (ekskl. Flax) | 600 | 500 | 100 (16,7%) |
| Bingo | 2.000 | 600 | 1.400 (70,0%) |
| Totalt | 41.699 | 11.635 | 30.064 (72,1%) |
Kilde: Lotteritilsynet. Tallene er i millioner kroner. Siste kolonne viser hvor mye som gis tilbake til spillerne, og i parentesen ser du hvor mange prosent av bruttoomsetning dette representerer.
Til sammenligning omsatte samtlige casinoer i Nevada i 2005 for ca 139 milliarder kroner, og hadde en profitt på 12 milliarder. Overskuddet er altså omtrent det samme som den samlede profitten i Norge, til tross for at inntektene er 2-3 ganger høyere.
Overskuddet er så lavt fordi casinoene gir 127 milliarder kroner tilbake til spillerne, sammenlignet med 30 milliarder i Norge. For Nevadas gamblingindustri tilsvarer dette en gjennomsnittlig tilbakebetaling på 91,4%.
Og tro ikke at Nevada eller de andre casino-byene i USA er lovløs. Spillereglene og kontrollen er steinhard. Det er lenge siden dette var det ville vesten.
Det er snarere gatekjøkkenet og bensinstasjonen i Ytredalsgrenda i Norge, ikke Las Vegas, Nevada, som best passer den beskrivelsen, i det minste hva gjelder hasardspill.
Myndighetene bør ha en skikkelig plan for hvordan å håndtere denne type situasjon som ikke kan påvirke casino-industrien fordi hvis de ikke så mange spillere vil bli avhengig og ut av kontroll.