Frende er frende best. Jeg har en kunde, hun heter Trude Selfors. Trude er coach, slik som jeg. Vi coacher skal nemlig ha en coach vi også. En coach uten coach er jo som en kirurg som nekter å ta sin egen blindtarm … nei, det var et dårlig bilde. Du skjønner hva jeg mener, ikke sant?

Jeg har coachet Trude siden i høst. Siden desember har dessuten hun vært min coach. Nå coacher jeg Trude på fredager, så coacher hun meg på tirsdager.

Veldig greit, veldig praktisk, og veldig nyttig. At hun er NLP-coach, og jeg en CTI-coach gir oss bare enda større nytte og læring.

Jeg har bedt mange av mine coachees om en kort referansetekst. Trude brukte lang tid før hun svarte, men plutselig en dag fikk jeg en epost. Til gjengjeld var den ikke så kort. Den var faktisk både lang og god. At jeg gjengir den her, har kostet meg mange kamper med lille jantefar bak øret, og det er sikkert en viss fare for at jeg spikres opp med alle de ti «Du skal ikke tro …» budene.

Men jeg tar sjansen.

Her er Trude sin historie:

Det var august, sommeren var på hell og motet og pågangslysten likeså. Jeg hadde etablert eget firma, fått dagpenger under etablering og hadde før sommeren vært full av optimisme, pågangsmot, lyst og kampvilje. MEN å starte opp for seg selv i løpet av to sommermåneder var tungt, det fikk jeg snart erfare.

I august var ingenting på plass, overalt hvor jeg snudde meg så jeg bare håpløshet, ikke hadde jeg hjemmeside, ikke ante jeg hva som skulle stå på hjemmesiden, ikke hadde jeg kontor, samarbeidspartnere manglet jeg, økonomien var dårlig, troen på meg selv var for sterkt nedadgående og frustrasjonene bare økte.

Det var altså kølsvart rundt meg! I et slikt håpløst øyeblikk satt jeg og surfet på internett og kom tilfeldigvis over Paals hjemmeside på nettet, «Oi, kjempebra hjemmeside», tenkte jeg. «Sånn vil jeg også ha!». Jeg sendte Paal en mail og spurte og grov om hjemmeside og hjemmesidetekster og fikk hyggelige og utfyllende svar tilbake, det ble flere mailer, før jeg tilslutt spurte ham om å være min coach.

I løpet av de fire-fem månedene jeg har kjent Paal har jeg fått tilbake troen på at dette skal jeg få til, drømmen min skal realiseres! Jo visst har det vært motbakker og jo visst har det vært svarte dager, men de er færre og de er kortere. Jeg er så heldig å ha en coach som hjelper meg å få orden på dagene, får meg til å sette opp mål, hjelper meg til å nå målene, heier på meg når det går bra, sparker meg bak når det butter i mot, og motiverer meg når jeg synes alt er håpløst. Paal har en svært behagelig stemme og spedd på med en passe dose humor og litt glad latter – så jeg gleder meg til hver telefonsamtale med ham, spent på hva han skal utfordre meg på denne gangen.

Jeg er ikke i mål med etableringen, men jeg er kommet et langt stykke videre, hjemmesiden er på plass, de første kundene er kommet, markedsføringsplanene begynner å ta form – og ikke minst har jeg overvunnet en del tanker som tidligere har begrenset meg.

Mange av vennene mine lurer på hvordan jeg i det hele tatt orker og gidder og har mot til å starte opp for meg selv, da svarer jeg «Det er så mye enklere når man har sin egen heiagjeng.»

Skaff deg en du også!

Takk, Trude. 😀

Mer skryt? Se «Hva gjør det med deg?»