tilt | Aktuelt | Kommentar | Det store Ajax-opprøret

Det store Ajax-opprøret

torsdag 2. februar 2006 @ 18:40

Se for deg Kåre Willoch male grafittislagord på veggene på Stortinget. Et omtrent like usannsynlig scenario utspiller seg nå i […]
Av Paal Leveraas

Se for deg Kåre Willoch male grafittislagord på veggene på Stortinget. Et omtrent like usannsynlig scenario utspiller seg nå i databransjen, med IBM i hovedrollen.

Hvis du hadde sagt for noen år siden at IBM skulle lede an i et opprør mot programvaremonopolisten Microsoft, og gått på barrikadene for fri programvare, ville bransjefolk ledd av deg.

Det ville vært omtrent like sannsynlig som at Kåre Willoch skulle springe rundt på Karl Johan, kaste råtne egg på Jens Stoltenberg , og male grafitti-slagord på veggene på Stortinget.

Kort sagt komplett utenkelig.

Men The times they are a-changin’, som Dylan så passende sa det.
I går gikk den verdensomspennende datamaskingiganten igjen på barrikadene for fri programvare, slik den har gjort ved gjentatte anledninger de siste årene.

Med seg hadde de 11 andre opprørte selskap, blant dem Oracle, BEA, Yahoo, Red Hat og Borland.

Kåre Willoch. Opprører.Her kaster ikke bare Willoch råtne egg, han har jaggu meg fått med seg Lion’s Club og Speiderpikenes Landsforbund også.

Separat leie for motoren

IBM leverte i 60 år verdens råeste jern til verdens største bedrifter. Prisene virket stive, inntil du oppdaget at du ikke engang eide det du hadde kjøpt.

Da ble de latterlig høye.
Den IBM-spesifikke programvaren de installerte var nemlig ikke noe du kjøpte, det var noe du leide. Hvert år måtte kundene punge ut med en ny, feit lisensavgift.

Det var som å kjøpe bil, og oppdage at du måtte betale separat leie for motoren.

Tilsvarende forretningsprinsipper har vært drivkraften for kompisene som nå står på barrikadene for fri programvare.
Ikke minst gjelder det Oracle og BEA Systems.

Og hvem tror du står som motpolen i rebellenes revolusjonære revolt?

Det skulle vel aldri være Microsoft, vel?

«Microsoft bruker en proprietær versjon av Ajax», skriver opprørerne i sin pressemelding, og derved mer enn antyder hvor fiendens leir befinner seg.

Ajax

Samarbeidet mellom de 12 hyperkommersielle dataselskapene som nå slåss for retten til å dele kildekoden med hverandre, har som formål å standardisere Ajax.

Ajax er det hotteste av det hotte blant de som bryr seg om hvordan vi skal kunne bruke internett på en mer elegant og brukervennlig måte.

En av hensiktene med Ajax er å at det å sende eller motta informasjon gjennom din nettleser skal bli en mer naturlig og strømlinjeformet opplevelse.

Du vet sikkert at dersom du for eksempel skal lese nye debattinnlegg som måtte ha kommet nederst på denne artikkelen mens du leste hit ikke blir synlige for deg med mindre du gjenoppfrisker siden, for eksempel ved å taste Ctrl-R.

Med Ajax oppdateres siden når det skjer.

Det gjør navigasjon og svartid like rask som om det var et program som ligger lokalt på PCen din.
Bruker det allerede
Mange nettsteder bruker Ajax allerede. Du kan ha lagt merke til at enkelte sider plutselig lar deg bla gjennom et kart eller se på et bilde bare ved å føre musa over skjermen, uten å bruke piltastene, eller du kan ha vært innom nettsteder med kalendre eller kommentarfelt som spretter opp når markøren kommer i nærheten.

Andre steder kan du til din overraskelse oppdage at du får umiddelbar tilbakemelding når du fyller inn data i et skjema. Før måtte du trykke «Submit» eller «Send»-knappen før du visste om alt ble godtatt.

Og kanskje noe av det lekreste med Ajax: Du kan dra og slippe objekter på samme måte som på datamaskinens skrivebord.

«Hvis vi kan si at hastigheten vi til nå har kommunisert på via nettet (Web) har vært på et ‘e-post-nivå’, vil Ajax bringe det opp på et direktemeldingsnivå på linje med Instant Messaging », forklarer IBM i sin pressemelding.

(På norsk kaller man gjerne «Instant Messaging» for «øyeblikksmeldinger». De fleste kaller det faktisk bare «MSN».)

«For å popularisere denne nye web-opplevelsen, og gjøre skrivebordet på PCen universelt kompatibelt, vil IBM og samarbeidsgruppen arbeide med åpen-kildekode-miljøene i Apache Foundation, Eclipse Foundation og Mozilla Corporation, sik at programvareutviklere kan utvikle Web-baserte applikasjoner ved bruk av Ajax», fortsetter meldingen, og avslutter med en lekker rosin i pølsa:

«Dette initativet viser hvordan teknologi-industrien nå sammen utfordrer en proprietær tilnærming til databehandling. Målet er at systemer skal være universelt kompatible og at åpne standarder skal redusere pris og spore til nytenkning og nyutvikling. Microsofts forsøk på å lansere Office-programvaren som standard-basert, etter påtrykk fra et aktivt ODF-miljø, viser at de nå kjenner presset fra kunder og konkurrenter.»

Wow.

Jeg tør ikke tenke på hvordan parallellen til Willoch og Stoltenberg ville vært, skulle de fulgt opp denne virtuelle korsfestelsen.

(Tidligere publisert i Neste Klikk)

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

1 Comment

  1. Kamelryttersken

    Er makta som rår, sa kallen, han kasta ut katta.
    Er vel sånn over hos IBM & co også?
    Kåre + Gro = sant var kanskje et fantasifoster, mens Erna + Jens har vist seg å være sant, så at IBM nå er åpne for å åpne opp for Open Source er vel ikke så utrolig egentlig. PC-en var jo IBMs sjakktrekk, og den var åpen for kloning med en gang.

    Hyggelig at du la meg til på BlogGlue 🙂
    🙂 Ragnhild

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, sist om Hest i skogen og Wikipedia

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.