tilt | Aktuelt | Kommentar | Den nye nytalen

Den nye nytalen

mandag 30. januar 2006 @ 09:52

Vi satt noen venner og reflekterte over regjeringers påfallende hang til å markere revir og politiske prioriteringer ved å døpe […]
Av Paal Leveraas

Vi satt noen venner og reflekterte over regjeringers påfallende hang til å markere revir og politiske prioriteringer ved å døpe om departementer.

Ser du på listen over ministerier underlagt Jens Stoltenberg sin regjering, vil du oppdage at vi har fått en rekke koselige nye statsrådtitler.
Vi har fått en inkluderingsminister, en fornyingsminister, en likestillingsminister, en omsorgsminister, en kunnskapsminister og en matminister.

Her oser det av politisk korrekthet.

En artikkel av bloggeren Anders Svenneby på Dagbladets nettsider minte meg om «nytale», et begrep som ble introdusert av George Orwell i hans bok «1984».

«1984» er en fremtidsroman. Den ble skrevet i 1948, og bar bud om et totalitært samfunn hvor alt er under full myndighetskontroll, inkludert tankene.

Dobbeltplussbra
Nytale («Newspeak») var i denne sammenheng et språk som år for ble mer ordfattig. Ord med nyanser og rom for tolkning ble fjernet, og ord som ble ansett for å være overflødige ble tatt bort. «Dårlig» ble «ubra». Forsterkninger som «bedre» og «best» ble til «plussbra» og «dobbeltplussbra».

Dersom du ble spurt om hvordan du har det, kunne du på en dårlig dag måtte svare at «jeg har det dobbeltplussubra».

Idéen var at dersom noe ikke kan sies, så kan det heller ikke tenkes.

Hvis det ikke fantes ord som «frihet», «likhet» og «broderskap», ville vi da kunne stått på barrikadene for dem?

Nytale og politisk korrekthet er nært beslektet. Det er i bunn og grunn samme fenomen i ulike doseringer. Begge handler om å pynte på språket for å stimulere til positive assosiasjoner og unngå de ubehagelige.

For uansett hvor elendig du måtte ha det, er det i det minste noe bra i det dersom du kaller det dobbeltplussubra, ikke sant?

Dobbelttenking
Et grunnleggende konsept i nytale er dobbelttenking. Dobbelttenking er i følge «1984» evnen til å ha to gjensidig utelukkende tanker i hodet samtidig, og akseptere dem begge, – evnen til å bevisst fortelle løgner og ærlig og oppriktig tro på dem.

Vi kjenner igjen dobbeltenkning i krigspropaganda. Når amerikanske krigere (styrker) kommer i skade for å bombe sivile mål, kaller de det «følgeskader» (collateral damage), heller enn drap på sivile, hvilket de fleste siviliserte mennesker vil være enig om det vitterlig er.

Når norske fredsbevarende krigere sendes til Afghanistan, er det, i tråd med samme filosofi, fredsopprettende bomber de slipper over landskapet.

Abortdebatten
I Wikipedias artikkel om nytale nevnes et annet eksempel, denne gang fra abortdebatten.

Abortmotstandere har begynt å omtale seg som «pro-life» (for livet), noe som selvsagt etterlater alle som måtte være uenige med dem som å være «pro-death» (for død).

Tilhengerne av fri abort har svart med et tilsvarende språk-tricks: De kaller seg «pro-choice» (for valgfrihet), noe som jo også klart beskriver hvem motstanderne er.

Og den modige dagblad-bloggeren som minnet meg på nytalen, bruker selv et politisk korrekt nyord om seg selv.

Han er nemlig bipolar.

Før var han manisk-depressiv.

Før det igjen var han stein, hakke gæern.

(Tidligere publisert i Startsiden Neste Klikk)

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

1 Comment

  1. May - Harriet Seppola

    Jeg har i det siste oppdaget nytalen innen barnevern er de flittige med dette, av den grunn at de ønsker å fjerne det biologiske prinsipp , dvs at båndet mellom biologiske foreldre og barn skal fjernes, er det innført begreper som omsorgsbarn, omsorgshjem og omsorgspersoner .
    Jeg var på ett møte i barnevernpanelet og la merke til at lederen for detet rettet på meg da jeg sa ordet «foreldre» . ETTER DETTE MØTET HAR JEG VIRKELIG OPPDAGET NYTALEN påny, jeg leste 1984 for adskillige år siden og fant en artikkel om det høye sykefravœret , hvor en virkelig slu sjel fant ut at det skal ikke hete sykefravœr lengre, men friskhetsnœrvœr, jeg innrømmer at jeg lo så jeg gråt , snart får vi nye navn på departementene ,f.eks minifred i forbindelese med Afganistan.

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.