Vi satt noen venner og reflekterte over regjeringers påfallende hang til å markere revir og politiske prioriteringer ved å døpe om departementer.
Ser du på listen over ministerier underlagt Jens Stoltenberg sin regjering, vil du oppdage at vi har fått en rekke koselige nye statsrådtitler.
Vi har fått en inkluderingsminister, en fornyingsminister, en likestillingsminister, en omsorgsminister, en kunnskapsminister og en matminister.
Her oser det av politisk korrekthet.
En artikkel av bloggeren Anders Svenneby på Dagbladets nettsider minte meg om «nytale», et begrep som ble introdusert av George Orwell i hans bok «1984».
«1984» er en fremtidsroman. Den ble skrevet i 1948, og bar bud om et totalitært samfunn hvor alt er under full myndighetskontroll, inkludert tankene.
Dobbeltplussbra
Nytale («Newspeak») var i denne sammenheng et språk som år for ble mer ordfattig. Ord med nyanser og rom for tolkning ble fjernet, og ord som ble ansett for å være overflødige ble tatt bort. «Dårlig» ble «ubra». Forsterkninger som «bedre» og «best» ble til «plussbra» og «dobbeltplussbra».
Dersom du ble spurt om hvordan du har det, kunne du på en dårlig dag måtte svare at «jeg har det dobbeltplussubra».
Idéen var at dersom noe ikke kan sies, så kan det heller ikke tenkes.
Hvis det ikke fantes ord som «frihet», «likhet» og «broderskap», ville vi da kunne stått på barrikadene for dem?
Nytale og politisk korrekthet er nært beslektet. Det er i bunn og grunn samme fenomen i ulike doseringer. Begge handler om å pynte på språket for å stimulere til positive assosiasjoner og unngå de ubehagelige.
For uansett hvor elendig du måtte ha det, er det i det minste noe bra i det dersom du kaller det dobbeltplussubra, ikke sant?
Dobbelttenking
Et grunnleggende konsept i nytale er dobbelttenking. Dobbelttenking er i følge «1984» evnen til å ha to gjensidig utelukkende tanker i hodet samtidig, og akseptere dem begge, – evnen til å bevisst fortelle løgner og ærlig og oppriktig tro på dem.
Vi kjenner igjen dobbeltenkning i krigspropaganda. Når amerikanske krigere (styrker) kommer i skade for å bombe sivile mål, kaller de det «følgeskader» (collateral damage), heller enn drap på sivile, hvilket de fleste siviliserte mennesker vil være enig om det vitterlig er.
Når norske fredsbevarende krigere sendes til Afghanistan, er det, i tråd med samme filosofi, fredsopprettende bomber de slipper over landskapet.
Abortdebatten
I Wikipedias artikkel om nytale nevnes et annet eksempel, denne gang fra abortdebatten.
Abortmotstandere har begynt å omtale seg som «pro-life» (for livet), noe som selvsagt etterlater alle som måtte være uenige med dem som å være «pro-death» (for død).
Tilhengerne av fri abort har svart med et tilsvarende språk-tricks: De kaller seg «pro-choice» (for valgfrihet), noe som jo også klart beskriver hvem motstanderne er.
Og den modige dagblad-bloggeren som minnet meg på nytalen, bruker selv et politisk korrekt nyord om seg selv.
Han er nemlig bipolar.
Før var han manisk-depressiv.
Før det igjen var han stein, hakke gæern.
(Tidligere publisert i Startsiden Neste Klikk)
