Funksjonærer og journalister, foren dere: Om få år er dere borte

av | 17. mai 2005 @ 14:52

På 70-tallet mobiliserte fagbevegelsen mot den fremvoksende datateknologien, redde for at arbeidsplasser skulle automatiseres og bli borte. I 2005 føler vi oss trygge på at frykten var ubegrunnet. I 2007 […]

På 70-tallet mobiliserte fagbevegelsen mot den fremvoksende datateknologien, redde for at arbeidsplasser skulle automatiseres og bli borte. I 2005 føler vi oss trygge på at frykten var ubegrunnet. I 2007 vil vi oppdage at den slett ikke var ubegrunnet. Ting tar bare litt lenger tid.

Datateknologien skapte ikke arbeidsløshet, slik arbeidstakerorganisasjoner en gang fryktet. Tvert imot ser vi at teknologien har skapt nye arbeidsplasser. Våpnene ble lagt ned for lenge siden. Det er år, om ikke tiår, siden temaet var oppe på dagsorden.

Men noe interessant er i ferd med å skje. Spådommene fra 30 år tilbake kan vise seg å slå til. I 2007.

Generelt sett har spådommer om dype endringer som følge av teknologisk innovasjon har en tendens til å overdrives på en toårshorisont, og undervurderes over et tiårsperspektiv.

Nettets revolusjonære kraft

Også på midten av 90-tallet så industriens spåmenn for seg radikale endringer, da som følge av Internetts komme. Teknologien ville rasere verdikjedene, og snu opp ned på måten vi gjør innkjøp, konsumerer informasjon, og lar oss underholde.

Vi regnet med at det ville skje innen ca to år, maks fem.

Da lite var endret etter fem år, mistet markedet troen på nettets revolusjonære kraft, og rømte aksjemarkedet. Internettboblen sprakk så voldsomt at mange ennå ikke har summet seg.

I 2005 har evolusjon, ikke revolusjon, likevel drevet frem nesten alle de dyptgripende endringer vi så for oss – for ti år siden. Selv de latterliggjorte spådommene om avisens snarlige død blir sanne snart. Fra en lukket konferanse for topper i internasjonale mediehus i ved MIT i Cambridge i mars, ble følgende konklusjon rapportert i Online Journalism News: ”Nå er det uoffisielt offisielt. Avisen er død. Det vil bare ta litt tid før liket blir kaldt.”

Endringene som ble forutsagt skjer altså, det tar bare så mye lenger tid enn vi trodde. Vår kollektive hukommelse sliter med yteevnen i tidsbolker som er større enn 30 dager. Ikke rart at vi da for lengst har forkastet og glemt fagorganisasjonenes barrikadestormende teknologifrykt fra 30 år tilbake.

Det er på tide å friske opp hukommelsen.

Produktivitetsbølge

— Fra 2007 og fremover vil det skylle en produktivitetsbølge over de industrialiserte land, sier Peter Hidas i Gartner Group.

Vi ser det allerede meget klart i både Norge og Sverige og andre land. Økonomien går så det suser, bedriftene legger fram fantastiske resultater, både gevinstmessig og produktivitetsmessig.

— Likevel ansetter de ikke folk. De sparker dem, sier Hidas.

Hva det er som skjer?

Faktisk ikke så mye akkurat nå.

— Det er en stille tid akkurat nå, teknologisk sett, sier Hidas. – Det er lenge siden vi så noe som ikke bare er en forbedring av eksisterende teknologi. Det er omtrent de samme pc-ene og omtrent de samme applikasjonene i år, som i fjor og året før.

— Vi ser heller ikke for oss noen store, nye teknologiske gjennombrudd i de nærmeste årene. Derimot ser vi at en rekke eksisterende teknologier modnes og vil være klar for bred aksept i markedet i 2007. Dette vil drive fram ny en innovasjonsbølge, lik den vi så rundt år 2000, sier han.

SOA

Det underliggende teknologiske fundamentet som vil drive fram disse massive endringene har trebokstaversforkortelsen SOA, som står for Service Oriented Architecture, eller tjenesteorientert arkitektur.

En SOA er en topologi av gjenbrukbare standardiserte programvarekomponenter som utveksler data med hverandre ved hjelp av etablerte grensesnitt. Det har seg slik, at næringsliv og offentlig forvaltning, både nasjonalt og globalt, fremdeles drives av programvare som ble skrevet for 20-30 år siden, kanskje enda lengre tilbake. En tjenesteintegrert arkitektur bestående av frittgående «agenter», brukbare på tvers av bedrifter og organisasjoner, og som kan adresseres av de tunge, gamle systemene vil kunne realisere produktivitetsgevinster på et mye høyere nivå enn mange trodde var mulig.

— Vi snakker om en ny type applikasjoner, sier Hidas. — De store bruker fremdeles applikasjoner skrevet for 20-30 år siden i kjernesystemene sine. Disse vil bli fornyet og forynget gjennom denne service-orienterte metodikken. Stikkordet er at du utformer applikasjoner slik at de kan kalle hverandre, og ligge hvor som helst på nettet, sier han, og legger til:

— De største virksomhetene investerer her. Det innebærer en kraftig produktivitetsøkning, og automatisering av «tankearbeid», noe som vil ha en veldig betydning for antallet arbeidsplasser. En hel masse mennesker vil miste jobben, – det vil ikke lenger være behov for alle funksjonærene. Lavkostland vil ta over en del av det, andre jobber vil rett og slett automatiseres bort.

Tenk en gang til

«Men min jobb kan da verken automatiseres eller settes bort til et lavkostland?», tenker du.

Tenk en gang til.

Neste gang du surfer innom et skandinavisk nettsteds engelske sider, skal du ikke se bort fra at innholdet er skrevet av høyt utdannede og høyt kompetente indere som behersker engelsk som sitt eget morsmål, skriver glitrende og analytisk, og koster bagateller i forhold til hva en tilsvarende tjeneste vil koste i Norge.

I Bangalore i India fins ei driftig jente, med navn Meena Mrnal. Hun driver et mellomstort selskap som har spesialisert seg på å produsere engelskspråklig innhold til bedrifter og organisasjoners hjemmesider. Hun fokuserer innsatsen mot bedrifter i Europa og USA.

— Det er definitivt et behov for lavkost kvalitetsinnhold på engelsk for skandinaviske selskap, sier Meena Mrnal.

— Engelsk er sterkt utbredt, og folk er i ferd med å akseptere det som det «globale» språk for næringslivet. Nettstedet er blitt virksomhetens speilbilde utad, og det er ofte dårlig tilgang på gode engelskspråklige ressurser i de lokale markedene. Det åpner døren for selskap som vårt, sier hun.

Global landsby

Meena Mrnal og hennes indiske selskap er et av mange eksempler på at lite eller ingenting ikke kan outsources. Skal du ha kvalitetsinnhold på engelsk på ditt nettsted er det derfor faktisk ikke usannsynlig at Meena både kan levere både billigere og hyppigere oppdatert innhold av høyere kvalitet enn du kan lage selv eller skaffe til veie fra en norsk partner.

Meena selv er meget optimistisk: – Fremtiden er virkelig lovende. Verden har skiftet gir i sin bevegelse mot etablering av en sann ”global landsby”. Mer enn geografi, er det service-kvalitet, leveringstid og kostnader som vil være utslagsgivende, sier hun.

Tilsvarende eller beslektede forretningskonsepter vokser fram i andre lavkostland med høyt utdannet arbeidskraft. I Tsjekkia, de baltiske landene og Russland finnes det tusenvis av mennesker og bedrifter som ser Norge og andre vestlige land som sine primærmarkeder i årene fremover.

Og teknologien er den viktigste premissgiver for utviklingen.

Frontene tilspisser seg:

Tryggheten til krig mot eventyrlysten

Tryggheten har erklært krig mot eventyrlysten i næringslivet. Behovet for sikkerhet og standardiserte rutiner skaper trygghet, men legger bremser på den lekende, kreative og teknologiutforskende arbeidstakeren.

— Det er et enormt fokus på sikkerhet, og svaret er ofte strenge krav til hvordan de ansatte bruker teknologien, hvilke applikasjoner de har anledning til å ha, og hva de kan bruke dem til, sier Peter Hidas i Gartner Group.

— Utviklingen går to veier, sier han.

— Den ene representeres av de store bedriftene med sine it-avdelinger, hvor arbeidsplassene blir mer standardisert, og det blir lagt større vekt på etterfølgelse av regler, sikkerhet, katastrofesikring og annet som store bedrifter typisk legger vekt på. Alt dette innebærer en kraftig styring av hvordan arbeidsplassen ser ut. Skal man drive effektivt og billig må det betydelig standardisering til.

Den andre retningen representeres av kreative, lekne og teknologiglade brukere som selv finner nye verktøy de finner nyttige for å gjøre jobben sin på en god måte.

— Dersom du ser den «brede vei» som en motorvei for trafikken dundrer forbi, så er disse brukerne et helt annet sted, sier Hidas. – Det er den smale vei, en liten vei ved siden av motorveien, hvor det foregår helt andre ting – produkter prøves ut, skaper økt samhandling, og brukere i ulike bedrifter finner metoder for å samarbeide og utnytte hverandres kompetanse.

Todelt verden

Hidas ser for seg en todelt verden, hvor disse retningene lever helt separate tilværelser.

— De er inkompatible, sier han, og maler frem en arena hvor kreativitet settes opp mot effektivitet, standardisering mot utforskning, og ikke minst «nomader» mot «fastboende».

— Arbeidstakere som er «nomader» vil spesielt se at de hjelpemidlene bedriften stiller til disposisjon sjelden er gode nok. Her vil det bli konflikter. Ikke nok med at du logger deg på utenfra, man risikerer også at de nye programmene du har lastet ned siden sist åpner dørene for hackere og andre. Dermed vil du som nomadearbeidende bli stilt enda strengere krav til enn de som er innomhus, sier Hidas.

De hotteste teknologiene

På Gartners radar fremkommer disse teknologiene blant de mest interessante og gjennomgripende i tiden fremover:

RFID, eller radio frequency identification. Dette er de omdiskuterte små radiobrikkene man på sikt regner med vil erstatte strekkodene i varedistribusjon. De ivrigste ser dessuten for seg hvordan levende mennesker og dyr skal kunne identifiseres ved hjelp av brikkene.

  • Analyse av sosiale nettverk: I markedsførernes våte drømmer er fremdeles tanken på å kunne kjøre massive analyser på hvordan du og jeg bruker nettsteder generelt og nettbaserte sosiale nettverk spesielt en av de våteste. Temaet er og blir kontroversielt, men når du stadig oppdager at nettet vet mer om dine preferanser enn du eksplisitt har gitt uttrykk for, vet du også at om det er kontroversielt, så er det allerede i bruk. Gartner tror at teknologi for analyser av sosiale nettverk vil være en spennende og attraktiv applikasjon i tiden fremover, og anbefaler deg et ”kjøp” dersom du skulle snuble over en gründer med et slikt konsept i ermet.
  • Semantisk web: Nettet skal videre, og det neste blir at nettstedene forteller hverandre hva de inneholder. Enkelt sagt er idéen at nettet skal være lesbart for maskiner, og hvis vi skal få til det, må sidene markeres med omforente merkelapper om hva de faktisk inneholder. Når så skjer, vil nettet selv kunne fortelle deg hvor du skal gå for å få vite mer om emnet du nettopp har fordypet deg i.
  • Gartner tror også at løgndetektering står foran en ny vår, og regner med at du neste gang du juger på deg et ekstra dyrt kamera og fire skreddersydde dresser for mye på reiseforsikringen, så vil mottakeren av kravet i den andre enden av telefonen kunne få beskjed fra pcen sin om at du ikke snakker sant.
  • Videre ser de for seg at det kan være interessant å investere i gründerbedrifter som lager virkelighetsforsterkende teknologi. Det er når du får et par briller hvor du på innsiden får «markert» bygninger, steder, gjenstander, restauranter og kanskje folk. Med et museklikk med øyelokket kan du hente ut informasjon om hva som befinner seg innenfor, historie, hvilken årsmodell av Fiat du ser på, menyen til restauranten eller hvorvidt damen du stirrer på er din type.

Saken originalt publisert i Den Norske Dataforenings Rosing-magasin 2005.

Paal Leveraas
Følg Paal
Artikler av Paal Leveraas (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Noen av våre forfattere

682 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
55 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
32 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
25 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
18 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
14 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
13 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Jan-Erik Sandberg skriver om hvordan vi kan gjøre mangfold i arbeidslivet til et aktivum. Han lever hva han lærer som "ikke helt A4 selv".
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
4 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Jeanette Høie er desksjef i tilt.work. Hun har lang fartstid som journalist og vaktsjef i dagspressen. Hun har godt grep om ulike digitale fortellerteknikker. I tillegg er hun gründer-in-spe.
View Posts →
3 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Paal Leveraas startet Tirsdag morgen i 2010 og jobber sammen med en rekke dyktige partnere for å videreføre dette til tilt.work i 2020.
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Ola hjelper virksomheter å jobbe med temaer rundt helse, kulturbygging og spons og tilbyr også underholdende, bevisstgjørende og motiverende foredrag/webinar.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Eli jobber i Fossekall AS. Hun har siden 2001 også drevet eget idé- og kommunikasjonsbyrå. Hun brenner for vekst og utvikling i bedrifter, og ser raskt muligheter og det unike. Hun veileder bedrifter i strategiprosesser, fremtidens bærekraftige forretningsmodeller, produkt/ markedsoptimalisering, forbedrer verdiløfter, bedriftskultur og innovasjonsskapende faktorer/team.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: