tilt | Ukategorisert | Gudebarn eller skrullinger?

Gudebarn eller skrullinger?

fredag 8. april 2005 @ 16:31

Mange av de egenskapene som gjør at en person får merkelappen «nerd» eller «geek» grenser opp mot karaktertrekk som kobles med Asperger. Er de gudebarn? Eller er de noen skrullinger?
Av Paal Leveraas

Hva Albert Einstein, Leonardo da Vinci, Isaac Newton, Thomas Edison og kanskje Bill Gates har felles? Det kan være Aspergers syndrom.

På en pressekonferanse i London for 10-15 år siden, møtte jeg Bill Gates. Hva som var temaet har jeg glemt. Det jeg husker var den underlige, anspente, uforløste, litt småforrykte stemningen i rommet. Fremst satt Gates med armene foldet tett over brystet. Han holdt seg i begge skuldre og krøp sammen i stolen mens han rugget intenst fram og tilbake med hele overkroppen.

– Han blir sånn når han konsentrerer seg, forklarer ansatte i Microsoft det uvanlige kroppsspråket.

Jeg kunne likevel ikke la være å tenke på Rain Man, den flotte filmen med Dustin Hoffman i hovedrollen som en autist med et ekstremt talent for tall.

Men det er jo universer av avstand mellom Gates og Rain Man?

Eller er det ikke det?

Perspektiv

Jeg aner ikke om Bill Gates har Asperger, og har ingen grunn til å spekulere i det, utover den konkrete episoden jeg refererer over, samt at det er blitt luftet tidligere, av andre.

Men jeg observerer og konstaterer ofte at skillet mellom geni og galskap er hårfint, slik det er sagt. I 1981 fikk dette skillet en merkelapp. Lorna Wing tok opp tråden i et arbeid som var gjort av den østerikske psykiateren Hans Asperger i 1943-44. Det resulterte i en ny diagnose – Aspergers syndrom.

Aspergere er høyfunksjonelle individer, ofte med en svært høy intelligens, men de har autistiske trekk i større eller mindre grad. Noen typiske slike trekk er en begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende, og vansker med å oppfatte sosiale spilleregler og normer.

Men alt avhenger av perspektiv.

Rod van Mechelen er selv en Asperger. I en svært lesverdig artikkel hvor han bruker seg selv som et levende eksempel, diskuterer han om aspergere virkelig er «funksjonshemmede». Han oppfordrer til en Robinson-inspirert tankelek: Hva om ti «normale» mennesker blir satt ut på en øde øy, og ti aspergere på en annen: Hvem av gruppene vil etter ti år anses å ha kommet best ut av det målt i levestandard?

Han observerer at gjennom de siste 60 årene har antallet vitenskapsmenn, ingeniører, teknologer, oppfinnere og innovatører som har vist tegn til å være aspergere vært uforholdsmessig stort. Ved å se på historiske data kan vi slutte oss til at Isaac Newton og Albert Einstein hadde Asperger.

Normal eller primitivt?

Det leder ham til å resonnere at i løpet av noen år på øya ville gruppen med aspergere antagelig organisere seg selv i et debattintensivt, men fredelig samfunn. De «normale» (eller «nevrotypiske» som enkelte aspergere ynder å omtale resten av oss) vil, etter å ha fått på plass en rudimentær samfunnsstruktur, fokusere på å lage kanoer og gå til krig og kanskje gjøre aspergerne på naboøya til slaver. Er det ingen å gå til krig mot i nærheten, vil de antagelig henfalle til å sloss seg imellom om hvem skal være sjefen på dynga.

«Eller kanskje ikke», fortsetter han. «Poenget er uansett at dersom alt annet er likt … vil aspergerne ikke bare overleve, men blomstre, fordi de fokuserer med så stor intensitet på å lære, forstå, skape, innovere og få tingene gjort, heller enn å skape komplekse sosiale strukturer og regler.»

«Og med all respekt for dere normale folk», legger han til: «Komplekse sosiale spilleregler er i virkeligheten ganske primitivt.»

Et liv uten filter

En aspergers utfordring i forhold til å forstå sosiale spilleregler er blitt fremstilt som en mangel på oppfatningsevne, en manglende evne til å tolke stemninger, uttrykk, kroppsspråk.

Men kan det motsatte egentlig være tilfelle, at aspergere egentlig er langt mer sensitive til følelser og stemingsskiftninger enn andre?

Tenk deg en person med svært god hørsel omgitt av en gruppe mennesker med sterkt nedsatt hørsel. For vår lytter synes det som om de andre skriker og roper til hverandre, og musikken står ulidelig høyt på. Dersom du ikke kan komme deg bort derfra, er kakofonien av lyd så overveldende at du rett og slett gjemmer deg i en krok med hendene for ørene. De andre registrerer at du ikke synes å høre svært godt, og du stemples som hørselshemmet fordi du ikke har de lyddemperne, de filtrene som de andre har.

Kanskje du til og med stemples som litt evneveik.

Autister mangler andre typer filtre. Mens du fokuserer på én ting av gangen, for eksempel en dialog med en annen person, oppfatter han alt – alle følelsene som farer over ansiktet til motparten, luktene som driver forbi, flyet i luften, detaljene i vindushaspene, fargene og figurene på skjermspareren på PCen i hjørnet, blomsten, døra, hva de snakker om ute i korridoren.

Det vi anser som underfølsomhet er egentlig en overveldende overfølsomhet. Alt tas inn med samme styrke, og det er vanskelig å skille det vesentlige fra det uvesentlige.

Det er et liv uten filter.

Nerder og «geeks»

Andre karakteristiske trekk ved aspergere er klossethet, både hva gjelder praktiske gjøremål, og i omgang med andre. De er sterke verbalt, motsatt det vi ellers kobler med autisme. De fokuserer dessuten ofte på spesielle og begrensede interesser.

Mange av de egenskapene som gjør at en person får merkelappen «nerd» eller «geek» grenser opp mot karaktertrekk som kobles med Asperger.

Personer med Aspergers syndrom skiller seg ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.

Som voksne er aspergere ofte meget suksessrike, målbevisste og tilsynelatende skrupelløse mennesker som regnes som enere innen sitt område. Ofte vil aspergeren likevel være den personen som ingen greier å være i samme rom som i mer enn fem minutter. Den klassiske fenomenalt fremgangsrike bedriftslederen som er en skikkelig drittsekk i omgang med kolleger, er kanskje en asperger.

Gudebarn?

Asperger er fascinerende i den forstand at det er en form for «konstruksjonsfeil» som ofte gir et menneske av den typen som skaper store fremskritt for menneskeheten. I mitt hode har jeg et bilde hvor aspergere står som frontsoldater i det å bringe sivilisasjonen og menneskeheten opp på et høyere nivå.

Det skjer gjennom en selvødeleggende mangel på respekt for regler, ritualer og konvensjoner.

Er de en gjeng loonies? Gærninger? Skrullinger? Eller er de en slags gudesønner og -døtre, kommet hit for å gjøre verden til et bedre sted å være?

Se også: Autisme for den superintelligente

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.