Klokken er 06:30 en iskald morgen i slutten av februar. Hva er det å være takknemlig for?
Alle strever vi litt i blant. Livets små og store viderverdigheter kan gjøre en god mann sur. Marerittet er å ende opp som en av disse grinete gamle gubbene eller hysteriske kjerringene som hater livet sitt.
De bjeffer mot ungene i gata som har det altfor moro, de glefser etter skjødesløse hundeeiere, irriterer seg over politikerne, slenger dritt til avisbudet, skjeller ut butikkbetjeningen.
Dagene og ukene de er gitt på jorden bruker de til å ergre seg.
Jeg kjenner iblant at jeg kunne blitt en sånn surpomp selv.
Når parkeringsvakten for tredje gang denne måneden legger igjen sitt visittkort bak vindusviskerne, når de nysmurte skiene med et ubehagelig svupp sklir gjennom en halvveis nedgravd hundebæsj, når avisgutten aldri, aldri, aldri greier å stå opp tidlig nok til at jeg kan lese papirnyhetene før jeg skal på jobb, da kjenner jeg den innestengte eimen av en grinete livshater komme sigende oppover langs ryggraden, lirke seg inn bak ørene, og snike seg bittersøtt inn i oppspilte nesebor.
Men hvorfor kaste bort dagene og ukene jeg er gitt på jorden til å ergre meg? Det er jo så mye å være glad for. Så mye å være takknemlig for.
Denne iskalde morgenen i slutten av februar henger månen fet og full i en krystallklar fjellnatt. Verden er min alene, og månen skinner visst bare for meg. Øyeblikket er magisk, mens natten blir til dag. Lukker jeg øynene kan jeg for mitt indre øre høre ulvenes hyl og reindsdyrflokkenes lydløse flukt inne på vidda. Gradestokken viser 17 gnistrende kuldegrader.
Det er vinterferie. Det føles som jeg nettopp har hatt juleferie, og nå er jeg jammen meg på vinterferie. Tar jeg ikke helt feil er det snart påskeferie også, før mai kommer og varmer oss opp med fridager i kø fram til sommerferien. Jeg er en fri mann i et fritt yrke, og kan reise på hytta uten å spørre andre enn lommeboka mi om lov.
Det er jeg glad for.
Jeg får betalt for å gjøre noen av de tingene jeg liker aller best å gjøre, som journalist, å skrive artikler og kommentarer i Startsidens Neste Klikk, eller – som coach – å spørre lure, forløsende spørsmål til flotte mennesker med selvinnsikt og vilje til forandring.
Det er jeg glad for.
Jeg bor i et land bare de færreste (relativt sett) har forstått vitsen med, hvilket er en av grunnene til at vi kan ha det så utrolig bra her.
Det er jeg glad for.
Jeg har en livspartner som stadig utfordrer meg og driver meg videre i livet, og jeg har barn som minner meg om at slutt på tøys og tull ikke betyr at man finner gull – snarere tvert imot.
Det er jeg glad for.
Jeg er gitt en robust sjel i en robust innpakning, i stand til å stå imot det meste livet måtte kunne bringe av storm og ruskevær.
Det er jeg glad for.
Det ligger 10-15 centimeter nysnø på vidda, og i kveld kommer gode venner for å tilbringe siste helg i vinterferien med oss.
Det er jeg glad for.
Jeg får betalt for den ubetalelige gleden det er å ha tusenvis av lesere som deg, som roser og riser, ler og gråter, mener og føler, tenker og sier, bare fordi jeg har satt noen takknemlige ord ned på en dataskjerm en iskald morgen i februar.
Det er jeg glad for.
Bakteppe 1
Denne takknemlighetsloggen har fulgt meg og Tirsdag morgen i veldig lang tid, og stadig dukket opp igjen. Den ble første gang publisert den 25. februar 2005. Jeg husker at det var en virkelig iskald morgen i slutten av februar. Det var den gangen det fremdeles var mer vanlig med tosifrede kuldegrader enn nullføre og sløsj på denne tiden av året.
Bakteppe 2
I vinterferien 2012 døde min bror. I mangel av kloke ord å bidra med i Tirsdag morgen den uken, republiserte jeg artikkelen den 28. februar det året med følgende etterord: «Døden setter livet i perspektiv og Tirsdag morgen på vent. Lederskap, produktivitet, kommunikasjon og innovasjon føltes plutselig ikke så viktig da en nær gikk bort nylig. En artikkel jeg skrev i vinterferien 2005 har jeg spadd ut av arkivene flere ganger. Nå gjør jeg det igjen.»
Hei Paal,
Trodde faktisk at denne var skrevet i dag, for det kunne den vært. Så så jeg den mollstemte teksten i kursiv. Veldig trist, vi er mange som føler med deg.
Men, for å hoppe til spørsmålet ditt. Hva er det som gjør meg glad? Mye av det samme du beskriver, bare i en litt annen situasjon. Gode kolleger, gode venner. Jeg bor bra, i en bygård som har stått der siden 1899 og står godt fortsatt. To flinke barn som er i gang med hver sin høyere utdannelse (dvs eldstemann er i ferd med å avslutte en Master). En sterk kone som har holdt ut med meg i mer enn 29år. Friheten vi har i Norge.
I mange andre land står de politiske skandalene i kø, og økonomien vakler. Vår største skandale er at en statsråd har tullet med penger, og tullet med informasjon om hva som skjedde i etterkant. Det ER en skandale, men hvis det er den verste, så er det ikke så ille.
Jeg kunne fortsatt oppramsingen, men gir stafetten videre til nestemann, og ser frem til neste Tirsdag!
Hei Paal!
Hva gjør meg glad? Ja det kan være så mye. Å bli møtt av en fantastisk hund om morgenen og når jeg kommer hjem fra jobb er en ting (en Grand Danois). Han møter meg med en ubegrenset og uforbeholden “kjærlighet”, helt nydelig. En fantastisk vinterdag på fjellet i et land som er så vakkert gjør at man nesten blir religiøs og det samme en sommerdag ved sjøen. At vi lever i et fritt land hvor vi kan si og mene uten å være redde tar jeg ikke som en selfølge og er utrolig glad for å være så priviligert.
Selvfølgelig gjør mine to barn meg glad, de er riktignok 19 og 25 men fremdeles er de mine barn og jeg er mamma uansett alder. De gjør meg glad når de deler både gleder og sorger med meg. Min mann gjennom over 30 år gjør meg også glad – og litt sint også :o)
Gode venner, familien min og gode kollegaer er viktige personer i livet mitt som både gjør meg glad og bidrar til gode diskusjoner og ny lærdom hver dag – ja, det er riktig. Den dagen jeg slutter å lære, får og tar til meg innspill og kompetanse, da tror jeg ikke jeg lenger er et glad menneske.
Som Edgar, nedenfor, helt riktig skriver kan også jeg fortsette oppramsingen, men da blir ikke dette en kommentar men en liten roman.
Ha en flott dag!
Hilde
Bra Paal!
Det er lett å bli misfornøyd, uansett hvor godt man egentlig har det. Jeg tror at det er sunt å ha fokus på det som er positivt både for kropp og sjel. Selv om jeg har fått noen småplager med årene, er jeg fremdeles i stand til å glede meg over ski og snø. Vinteren er lang, kald og mørk for mange som ikke kan komme seg ut, – så jeg er ennå blant de heldige som kan, og jeg gleder meg over det!
I dag kom du som bestilt, Paal – akkurat det jeg trengte denne tirsdagsmorgenen for å komme på sporet av en ny og god dag! Takk:-)
Jeg er glad for at tirsdag morgen finnes – jeg leser alle – du skriver så utrolig bra.
Stå på videre – og forskån oss fra surpomper:-)
Jeg er glad for at jeg er gitt evnen til å tenke. Skulle jeg atter en gang finne et visittkort bak vindusviskeren tenker jeg at noen har gjort jobben sin. Ergrer jeg meg over en jypling som ikke har lært arbeidslivets hovedregel om å være tidsnok på jobb, lar jeg ikke det sette standaren for dagen min.
For eksempel.
Jeg er glad jeg kan se fjorden fra stuevinduet. At jeg om få måneder igjen skal bli mormor. At jeg har to friske bein, og er ikke har måtte flykte fra landet mitt og familien.
Alså uendelig mye.
Jeg har lest meg til at negative følelser og hendelser preger oss tre til fem ganger sterkere enn de positive følelsene/opplevelsene. Så det er bare å måke på med det som er bra.Først til det uligner. Så til det tar over.
Jeg er uovervinnelig i dag!
Det jeg er glad for.
Først og fremst er jeg glad for å kjenne deg som en god coach kolleger. Er inspirert over dine klokke og oppløftende ord som tikker inn i min mailboks hver tirsdag. Takk Paal for den du er og dine tanker.
Det jeg er glad for.
Som coach er det en stor glede å hjelpe personer til å lykkes. Det har en verdi å inspirerer personer til å ta ibruk sine indre ressurser.
Det jeg er glad for
Å ha gode og nære venner som lyser opp, gir varme, godhet og kjærlighet og heier på meg når det butter på.
Det jeg er glad for.
At jeg maler verden glad igjennom mine malerier. Et bilde kan gi inspirasjon til livsglede. Et bilde av trygghet og varm. Livsglede er som frihet. Frihet til å leve. Livsglede er som farger. Farger i mange nyanser som regnbuen som frisker livet opp.
Det jeg er glad for.
Kulturopplevelser i form av musikk, sang og dans gir meg oppmuntring, jubel og glede. Mer latter og humor er ei å forakte. Det er helsebringende.
Kjære Paal,
Jeg er glad for at du er. Tenker masse på deg og dine i denne tiden. Alt av gode tanker og varme klemmer til deg
Glitrende godt skrevet, Paal – takk! Deler den videre på FB. Jeg prøver å tenke over hva jeg har å være takknemlig over når jeg legger meg om kvelden. Det er en fin måte å avslutte dagen på. Så husker jeg av og til på å gjøre det når jeg er på vei inn i mismotets tristesse. Det er fint å være litt melankolsk av og til (Woody Allen er en fin referanse i slike stunder), men jeg vil helst opp igjen i livsgleden og da er det til hjelp å gjøre som du gjorde her; liste opp alt jeg har å være takknemlig over.
Jeg leser trist tekst i kursiv og overbinger min medfølelse.
Noe av det som gjør meg glad, er at det finnes folk (som deg i dette tilfelle) som leverer til tross for vanskelige omstendigheter.
Jeg er glad for alt, og spesielt for at det finnes så mye godt å dele “der ute” fra så mange oppegående og glade mennesker. Jeg leter alltid etter den glade delen av mennesket, og jeg har ikke blitt skuffet så langt. Lag en glad dag!
Jeg er glad for at du setter livet i perspektiv med det du skriver, og at du vet å ta hensyn til deg selv i en vanskelig situasjon