Jammen har vi det godt her i landet når ungdom ikke har annet å demonstrere for enn retten til å stjele musikk.
Regjeringen la fredag i forrige uke fram et forslag til revisjon av Åndsverkloven.
Det har gitt oss ei uke hvor musikkelskere har fått bred spalteplass for sin forbitrelse. Rød ungdom har gått i demonstrasjonstog, utkledd som iPod-spillere (fra Apple, et av kapitalismens fremste symboler), for å forsvare retten til å kopiere musikk. Blant kritikere av lovforslaget er nettguru Gisle Hannemyr og ultraliberalistene i åpen kildekode-miljøet, frontet av Thomas Gramstad.
Kopisperrer
Hannemyrs betenkninger er først og fremst knyttet til at den nye Åndsverkloven gjør det forbudt å bryte kopisperrer. Det er slik at det fremdeles vil være lov å kopiere musikk du har kjøpt for privat bruk, men dersom det er innlagt tekniske begrensninger som skal hindre slik kopiering kan du ikke bryte disse sperrene (med mindre det er for å spille av på relevant avspillingsutstyr, hva nå det er). Dette kan være fordi man mener at en slik sperre er et uttrykk for et ønske fra opphavsrettspersonen om at kjøperens bruksrett til verket skal være begrenset.
Skaper og selger av et produkt bør stå fritt til å si på hvilke betingelser man er villig til å selge produktet, eller – som er tilfellet når det gjelder åndsverk: Å overdra bruksrett til det. Dersom du som kjøper uttrykkelig er gjort oppmerksom på en slik begrensning før du betaler, bør det være uproblematisk. Forbrukernes makt er stor, og konkurransen beinhard, så vil du ikke ha et slikt produkt, kan du la være å kjøpe.
Ville dømt DVD-Jon
Dersom denne loven hadde vært gjeldende lov under rettssaken mot DVD-Jon, ville han antagelig blitt dømt. DVD-Jon insisterte på å spille av sine DVD-filmer på sin Linux-baserte PC, og for å få det til lagde han en programsnutt som brøt tekniske kopisperrer på DVD-ene. Denne programsnutten gjorde han tilgjengelig for alle som ville ha den.
Han ble frikjent i rettssaken som Økokrim førte mot ham, fordi han i følge gjeldende lov hadde rett til å spille av åndsverket han hadde ervervet seg slik han selv fant det formålstjenlig.
Fildeling forbudt
Den nye loven klargjør samtidig at det ikke er tillatt å laste ned filer fra såkalte fildelingsnettverk.
Fram til nå har det å laste ned musikkfiler via fildelingsnettverk som Kazaa, BitTorrent og andre, vært i en gråsone. Det har ikke vært ordentlig belegg i loven for å si at du ikke kan laste ned filer som andre tilgjengeliggjør. Derfor har vi hatt en situasjon hvor du risikofritt kan laste ned musikkfiler. Men du kan ikke laste dem opp igjen for deling med andre. De du lastet filene ned fra brøt dessuten loven da du lovlig lastet ned filer fra dem.
Forstå det den som kan.
Vikarierende motiver?
Jeg har en følelse av at protestene som har kommet mot loven først og fremst handler om at fildeling blir forbudt. At det burde være forbudt er imidlertid så opplagt at det blir vanskelig for seriøse mennesker å reise seg opp og forsvare det.
Er protestene mot kopisperrer egentlig bare et spill for galleriet, et vikarierende motiv?
Mange tjener til livets opphold ved å lage ting som man selger videre til andre i samfunnet. Kokker lager mat, bakere lager boller, musikere lager musikk.
De færreste ville gå i demonstrasjonstog for retten til å stjele boller.
Hva er grunnen til at folk flest likevel mener seg berettiget til å stjele musikk?
Det er kanskje ikke så rart? Mange av oss har med glede – og uten spesielt dårlig samvittighet – boltret oss i gamle og nye hit-låter vi har hentet fra andre glade opp- og nedlastere med programmer som Kazaa, Shareaza og Bittorrent installert..
For mens bollene stort sett ligger godt beskyttet bak disken, så ligger musikken åpent tilgjengelig på Internett. Troen på at menneskehetens innebygde moral er så god at man bare laster ned låter og filmer man allerede eier er like naiv som å tro at vi kan bytte ut Norges Lover med Kardemommeloven.
Det er åpenbart at det kreves en annen form for beskyttelse av slike produkter enn vi har i dag. La de som skaper verkene få lov til å eksperimentere med ulike former, så vil helt sikkert du og jeg og resten av forbrukerne gi beskjed om hva som er gangbar vare.
(tidligere publisert i Neste Klikk)