tilt | Aktuelt | Kommentar | Agent MP3 – med rett til å stjele

Agent MP3 – med rett til å stjele

mandag 21. februar 2005 @ 10:01

Jammen har vi det godt her i landet når ungdom ikke har annet å demonstrere for enn retten til å […]
Av Paal Leveraas

Jammen har vi det godt her i landet når ungdom ikke har annet å demonstrere for enn retten til å stjele musikk.

 Regjeringen la fredag i forrige uke fram et forslag til revisjon av Åndsverkloven.

Det har gitt oss ei uke hvor musikkelskere har fått bred spalteplass for sin forbitrelse. Rød ungdom har gått i demonstrasjonstog, utkledd som iPod-spillere (fra Apple, et av kapitalismens fremste symboler), for å forsvare retten til å kopiere musikk. Blant kritikere av lovforslaget er nettguru Gisle Hannemyr og ultraliberalistene i åpen kildekode-miljøet, frontet av Thomas Gramstad.

Kopisperrer
Hannemyrs betenkninger er først og fremst knyttet til at den nye Åndsverkloven gjør det forbudt å bryte kopisperrer. Det er slik at det fremdeles vil være lov å kopiere musikk du har kjøpt for privat bruk, men dersom det er innlagt tekniske begrensninger som skal hindre slik kopiering kan du ikke bryte disse sperrene (med mindre det er for å spille av på relevant avspillingsutstyr, hva nå det er). Dette kan være fordi man mener at en slik sperre er et uttrykk for et ønske fra opphavsrettspersonen om at kjøperens bruksrett til verket skal være begrenset.

Skaper og selger av et produkt bør stå fritt til å si på hvilke betingelser man er villig til å selge produktet, eller – som er tilfellet når det gjelder åndsverk: Å overdra bruksrett til det. Dersom du som kjøper uttrykkelig er gjort oppmerksom på en slik begrensning før du betaler, bør det være uproblematisk. Forbrukernes makt er stor, og konkurransen beinhard, så vil du ikke ha et slikt produkt, kan du la være å kjøpe.

Ville dømt DVD-Jon
Dersom denne loven hadde vært gjeldende lov under rettssaken mot DVD-Jon, ville han antagelig blitt dømt. DVD-Jon insisterte på å spille av sine DVD-filmer på sin Linux-baserte PC, og for å få det til lagde han en programsnutt som brøt tekniske kopisperrer på DVD-ene. Denne programsnutten gjorde han tilgjengelig for alle som ville ha den.

Han ble frikjent i rettssaken som Økokrim førte mot ham, fordi han i følge gjeldende lov hadde rett til å spille av åndsverket han hadde ervervet seg slik han selv fant det formålstjenlig.

Fildeling forbudt
Den nye loven klargjør samtidig at det ikke er tillatt å laste ned filer fra såkalte fildelingsnettverk.

Fram til nå har det å laste ned musikkfiler via fildelingsnettverk som Kazaa, BitTorrent og andre, vært i en gråsone. Det har ikke vært ordentlig belegg i loven for å si at du ikke kan laste ned filer som andre tilgjengeliggjør. Derfor har vi hatt en situasjon hvor du risikofritt kan laste ned musikkfiler. Men du kan ikke laste dem opp igjen for deling med andre. De du lastet filene ned fra brøt dessuten loven da du lovlig lastet ned filer fra dem.

Forstå det den som kan.

Vikarierende motiver?
Jeg har en følelse av at protestene som har kommet mot loven først og fremst handler om at fildeling blir forbudt. At det burde være forbudt er imidlertid så opplagt at det blir vanskelig for seriøse mennesker å reise seg opp og forsvare det.

Er protestene mot kopisperrer egentlig bare et spill for galleriet, et vikarierende motiv?

Mange tjener til livets opphold ved å lage ting som man selger videre til andre i samfunnet. Kokker lager mat, bakere lager boller, musikere lager musikk.

De færreste ville gå i demonstrasjonstog for retten til å stjele boller.

Hva er grunnen til at folk flest likevel mener seg berettiget til å stjele musikk?

Det er kanskje ikke så rart? Mange av oss har med glede – og uten spesielt dårlig samvittighet – boltret oss i gamle og nye hit-låter vi har hentet fra andre glade opp- og nedlastere med programmer som Kazaa, Shareaza og Bittorrent installert..

For mens bollene stort sett ligger godt beskyttet bak disken, så ligger musikken åpent tilgjengelig på Internett. Troen på at menneskehetens innebygde moral er så god at man bare laster ned låter og filmer man allerede eier er like naiv som å tro at vi kan bytte ut Norges Lover med Kardemommeloven.

Det er åpenbart at det kreves en annen form for beskyttelse av slike produkter enn vi har i dag. La de som skaper verkene få lov til å eksperimentere med ulike former, så vil helt sikkert du og jeg og resten av forbrukerne gi beskjed om hva som er gangbar vare.

(tidligere publisert i Neste Klikk)

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.