tilt | Signert | Tirsdag morgen | Leiv Erikssons forbannelse

Leiv Erikssons forbannelse

mandag 19. november 2001 @ 00:00

Det går en rød tråd gjennom norsk historie fra Leiv Eriksson til Carl Henrik Janson. Det handler om nordmenns lodd gjennom tidene: Å komme for tidlig til festen.
Av Paal LeveraasFoto: © Gerhard Huber, CC BY-NC 4.0+EDU

To viktige nyheter omtalt i digi.no forrige uke:

Vi er inne i julebordsesongen. Ved slike festlige anledninger vil nesten alltid en eller flere deltakere starte altfor tidlig og altfor hardt, og dermed også være ferdig før festen begynner. I beste fall blir han sendt med drosje hjem før ribba serveres. I verste fall må natten tilbringes på glattcelle.

Uansett blir det en tøff dag i morgen.

Det er noe urnorsk over dette, og det kan overføres til langt mer edruelige og edle gjøremål enn å gå på julebord. Store deler av norsk industribygging er tuftet på de samme grunnleggende verdiene som kan beskues i Oslo sentrum i siste halvdel av november.

Hvis historien om hvordan menneskeheten gjennom hundrevis av år bygget voksende, stadig større, til slutt globale selskapsstrukturer grunnlagt på i utgangspunktet geniale oppfinnelser parret med et sunt forretningsinstinkt skulle kokes ned til en helaftens spillefilm, ville den norske IT-industrialist representeres av ham de bærer ut i det filmen skal til å begynne.

«Vi (nordmenn) kommer aldri for sent til festen. Vi kommer altfor tidlig.»

Vi kommer aldri for sent til festen. Vi kommer altfor tidlig.

Det begynte med at vi oppdaget Amerika. For tidlig. Mer enn 500 år senere kom en italiener seilende inn fra sidelinjen. Leiv Eriksson var forlengst gjemt og glemt i århundrenes tåke. Columbus tok over både festen og æren.

Slik har det fortsatt. Ingen av de smarte oppfinnelsene som gjøres her til lands synes vi i stand til å gjøre noe stort ut av. Hvilken norsk familieformue ble fundert på inntektene av ostehøvelen? Hvor er det norske sprayboksimperiet som Erik Rotheims oppfinnelse av sprayboksen i 1926 kunne skapt? Hvorfor har ikke vi – som var et foregangsland for mobiltelefoni – en egen mobiltelefonprodusent, slik både Sverige og Finland har? Hvor er Simonsen? Hvor er Magcom? Hvor er verdiene som er skapt i kjølvannet av norske vitenskapsmenns oppfinnelse av objektorientert programmering?

Eksemplene er mange, unntakene få.

Et av dem var Kværner, et selskap hvis teknologi vi med rette var stolte av.

Nostrovje, Kværner.

Nordmannen har alltid vært flink til å se mulighetene. Full av entusiasme kjører han på. Når de innledende rundene er slutt, og den egentlige kampen skal begynne, sier bartenderen stopp. Han har allerede fått for mye.

For det er ikke bare et spørsmål om å være til rett sted på rett tid, men også evnen til å stå løpet ut.

Stamina, heter det. Finnene kaller det sisu.

De to nyhetene fra forrige uke nevnt innledningsvis illustrerer derfor norsk dataindustris dilemma nummer én siden Fredrik Rosing Bull flagget ut til den franske stat. Screen Media har holdt på lenge og vært forutseende med det som digi.no tidligere har omtalt som «sofa-PC’er». Idéene og konseptene Carl Henrik Janson vant en pris for av herværende avis for snart et år siden ble lansert lenge før Ericsson og Sony hadde signalisert tilsvarende idéer.

Nå følger også Bill Gates opp på Comdex og spår en fremtid full av sofa-PCer. Samtidig skriver digi.no at Screen Medias investorer har sluppet opp for sisu. Selskapet kan i verste fall skli utmattet i retning skifteretten. Sofa-PC-en slokner i det festen skal til å starte.

Leiv Erikssons forbannelse slår til igjen.


Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i digi.no i november 2001.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostanden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.