Bli medlem

Bli medlem

Som medlem i tilt.work kan du delta på alle våre “Litt klokere” nettmøter. Du får også tilgang til en ressursbank under oppbygging, våre berømte 🤣morgentilt☕, og rabatter på tjenester, events og produkter.  Takk for at du støtter oss og bidrar til å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv.

God journalistikk er god butikk

30. august 1996 @ 22:14

🏷️ kommentar | medier
Et leserinnlegg fra 2006 om internett på utedoen.
Paal Leveraas
Følg Paal

God journalistikk har vært god butikk i flere hundre år. Peter Hidas kommentar «Med internett på utedoen?» i Computerworld nr. 29 er representativ for et sneversyn som dessverre er utbredt blant svært mange i aldersgruppene over 35 år.

Peter Hidas reflekterer over internett og de nettavis-satsningene som nå skjer, blant annet i regi av undertegnede. Han undrer seg over hvordan noen skal greie å tjene penger på disse prosjektene. Det er det mange som lurer på. Jeg har også undret meg, men føler nå at jeg har funnet fram til noen svar som jeg gjerne deler med både Peter og resten av Computerworlds lesere.

Spør deg først dette spørsmålet: Hvorfor tjener Computerworld penger? Er det fordi det er annonser i avisen, og lesere betaler for å få den?

Antakelig.

Men hvorfor er det annonser i avisen? Hvorfor betaler folk for å få den?

Svaret er at det er et godt produkt. Computerworld har en etterrettelig profil, basert på god og ærlig journalistikk. Derfor etterspørres det blant lesere i målgruppen. Tilfeldigvis (livet er som kjent fullt av tilfeldigheter) overlapper målgruppen IT-bransjens målgrupper i stor grad, og IT-bransjen finner det derfor formålstjenlig å bruke penger på å betale for eksponere seg på annonseplass. Det gjør de fordi det lønner seg, ikke for å drive veldedighet overfor Computerworld.

Så enkelt er det. Riktignok har andre innen datapressen valgt andre metoder, inkludert trusler og utpressing, for å tjene penger på papiret sitt. Disse representerer imidlertid unntakene. Computerworlds resept er — etter min mening — langt mer sympatisk i den forstand at det er kvaliteten på journalistikken som gjør avisen til et ukentlig «must» for leserne.

Faktum er at god journalistikk er god butikk. God journalistikk har faktisk vært god butikk i flere hundre år. Mediet det formidles på har ikke spilt noen avgjørende rolle opp gjennom århundrene.

Peter refererer, slik mange andre ofte gjør, til at radioen ble spådd en undergang da TV-en kom, men det skjedde ikke. Såvidt jeg vet finnes det ikke et eneste medium, inkludert papir, kino, radio og TV, som har møtt sin undergang på grunn av introduksjonen av et nytt medium. Det ville være dustete å dømme noen av dem nedenom og hjem på grunn av internett. Så der er vi ganske enige.

Noe har imidlertid skjedd hver gang et nytt medium er blitt introdusert. På 50-tallet gikk Peter og andre i hans generasjon på kino for å se nyhetene i «Filmavisen». Det ble en brå slutt på det da TV-en kom. Kinoen endret radikalt karakter som følge av TV-ens inntog. Dynamikken og raskheten i TVs nyhetsformidling var overlegen kinoen. Likefullt: Kino er fremdeles langt bedre egnet for en god film med gode venner og en Firkløver i fanget.

Derom ingen tvil.

Mange sammenligner internett med papiraviser, og betrakter dem som konkurrenter. Internett er ikke mer konkurrent til avisene enn TV-en er til kinoen, det vil si til en viss grad overlappende (TV og kino er primært levende bilder, aviser og internett er primært tekst), men fullt istand til å leve side om side med hverandre. Papiret har visse egenskaper som internett ikke har, blant annet det meget omtalte pre at du kan ta den med på utedoen. I den grad dette er et ubetinget kriterium for å holde seg oppdatert, har ikke internett en sjanse. Men jeg tror det betyr mer for leserne av Computerworld å få vite at Tress 90 har gått i dass, enn å få vite det mens de sitter der.

Internett har på den annen side visse egenskaper som ikke eksisterer på papir. Når jeg leser Peters artikkel, eller når Peter leser min artikkel, så slutter den ved siste punktum. Du får ikke vite mer, om du aldri så mye ønsker det. En tilsvarende artikkel på internett vil kunne ha en helt annen karakter, en helt annen presentasjonsform, en helt annen dybde. Leser du denne artikkelen på internett, vil du finne at den fortsetter og fortsetter, og totalt sett presenterer en virkelighet som er omtrent akkurat så stor som du ønsker å assimilere akkurat nå.

Peter mener at de eneste som kan utgi nettaviser er tradisjonelle aviser, og at dette må skje som et supplement til vanlige aviser. Det var sikkert noen på 50-tallet som med styrke hevdet at TV-kanalene utelukkende kunne være lønnsomme som et supplement til kinofilmen, og at det derfor burde være et medium forbeholdt Warner, Universal Studios og Walt Disney.

De tok feil. Peter tar også feil. Tradisjonelle aviser tenker ofte i tradisjonelle baner, og de internettsatsningene vi har sett til nå gir inntrykk av at man kun ser internett som en erstatning for papiret. Disse tar også feil. Det er komplett meningsløst å dumpe artikkelstoff som har stått på trykk på nett. Det gir en mening dersom man kan oppdatere det utover dagen. Men hvis poenget er at en sak har en utvikling som krever fortløpende oppdatering, hvorfor trykket man den på det statiske papiret i første omgang? Hvorfor bruke statisk papir til å formidle et dynamisk nyhetsbilde?

Jeg tror avisen vil overleve. Men jeg kan forsikre Peter og andre om at den ikke kommer til å overleve som en nyhetskanal. Like lite som Filmavisen overlevde Dagsrevyen.

Og: Såfremt det ikke har skjedd en radikal endring i etterspørselen etter god journalistikk den siste tiden, så vil også Internett Kanal 1 og Nettavisen overleve.

Paal Leveraas
Ansvarlig redaktør, Internett Kanal 1
http://www.kanal1.no/digi/

(Leserinnlegg i Computerworld aug/sept. 2006)

Paal Leveraas
Følg Paal

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
Din sosiale hjerne og hvorfor den så desperat trenger å høre til

Din sosiale hjerne og hvorfor den så desperat trenger å høre til

|
Tilhørighet eller ikke kan bety forskjellen på liv og død for den enkelte, og forskjellen på suksess og fiasko for en bedrift.
%d bloggere liker dette: