tilt | Aktuelt | Kommentar | God journalistikk er god butikk

God journalistikk er god butikk

fredag 30. august 1996 @ 22:14

Et leserinnlegg fra 2006 om internett på utedoen.
Av Paal Leveraas

God journalistikk har vært god butikk i flere hundre år. Peter Hidas kommentar “Med internett på utedoen?” i Computerworld nr. 29 er representativ for et sneversyn som dessverre er utbredt blant svært mange i aldersgruppene over 35 år.

Peter Hidas reflekterer over internett og de nettavis-satsningene som nå skjer, blant annet i regi av undertegnede. Han undrer seg over hvordan noen skal greie å tjene penger på disse prosjektene. Det er det mange som lurer på. Jeg har også undret meg, men føler nå at jeg har funnet fram til noen svar som jeg gjerne deler med både Peter og resten av Computerworlds lesere.

Spør deg først dette spørsmålet: Hvorfor tjener Computerworld penger? Er det fordi det er annonser i avisen, og lesere betaler for å få den?

Antakelig.

Men hvorfor er det annonser i avisen? Hvorfor betaler folk for å få den?

Svaret er at det er et godt produkt. Computerworld har en etterrettelig profil, basert på god og ærlig journalistikk. Derfor etterspørres det blant lesere i målgruppen. Tilfeldigvis (livet er som kjent fullt av tilfeldigheter) overlapper målgruppen IT-bransjens målgrupper i stor grad, og IT-bransjen finner det derfor formålstjenlig å bruke penger på å betale for eksponere seg på annonseplass. Det gjør de fordi det lønner seg, ikke for å drive veldedighet overfor Computerworld.

Så enkelt er det. Riktignok har andre innen datapressen valgt andre metoder, inkludert trusler og utpressing, for å tjene penger på papiret sitt. Disse representerer imidlertid unntakene. Computerworlds resept er — etter min mening — langt mer sympatisk i den forstand at det er kvaliteten på journalistikken som gjør avisen til et ukentlig “must” for leserne.

Faktum er at god journalistikk er god butikk. God journalistikk har faktisk vært god butikk i flere hundre år. Mediet det formidles på har ikke spilt noen avgjørende rolle opp gjennom århundrene.

Peter refererer, slik mange andre ofte gjør, til at radioen ble spådd en undergang da TV-en kom, men det skjedde ikke. Såvidt jeg vet finnes det ikke et eneste medium, inkludert papir, kino, radio og TV, som har møtt sin undergang på grunn av introduksjonen av et nytt medium. Det ville være dustete å dømme noen av dem nedenom og hjem på grunn av internett. Så der er vi ganske enige.

Noe har imidlertid skjedd hver gang et nytt medium er blitt introdusert. På 50-tallet gikk Peter og andre i hans generasjon på kino for å se nyhetene i “Filmavisen”. Det ble en brå slutt på det da TV-en kom. Kinoen endret radikalt karakter som følge av TV-ens inntog. Dynamikken og raskheten i TVs nyhetsformidling var overlegen kinoen. Likefullt: Kino er fremdeles langt bedre egnet for en god film med gode venner og en Firkløver i fanget.

Derom ingen tvil.

Mange sammenligner internett med papiraviser, og betrakter dem som konkurrenter. Internett er ikke mer konkurrent til avisene enn TV-en er til kinoen, det vil si til en viss grad overlappende (TV og kino er primært levende bilder, aviser og internett er primært tekst), men fullt istand til å leve side om side med hverandre. Papiret har visse egenskaper som internett ikke har, blant annet det meget omtalte pre at du kan ta den med på utedoen. I den grad dette er et ubetinget kriterium for å holde seg oppdatert, har ikke internett en sjanse. Men jeg tror det betyr mer for leserne av Computerworld å få vite at Tress 90 har gått i dass, enn å få vite det mens de sitter der.

Internett har på den annen side visse egenskaper som ikke eksisterer på papir. Når jeg leser Peters artikkel, eller når Peter leser min artikkel, så slutter den ved siste punktum. Du får ikke vite mer, om du aldri så mye ønsker det. En tilsvarende artikkel på internett vil kunne ha en helt annen karakter, en helt annen presentasjonsform, en helt annen dybde. Leser du denne artikkelen på internett, vil du finne at den fortsetter og fortsetter, og totalt sett presenterer en virkelighet som er omtrent akkurat så stor som du ønsker å assimilere akkurat nå.

Peter mener at de eneste som kan utgi nettaviser er tradisjonelle aviser, og at dette må skje som et supplement til vanlige aviser. Det var sikkert noen på 50-tallet som med styrke hevdet at TV-kanalene utelukkende kunne være lønnsomme som et supplement til kinofilmen, og at det derfor burde være et medium forbeholdt Warner, Universal Studios og Walt Disney.

De tok feil. Peter tar også feil. Tradisjonelle aviser tenker ofte i tradisjonelle baner, og de internettsatsningene vi har sett til nå gir inntrykk av at man kun ser internett som en erstatning for papiret. Disse tar også feil. Det er komplett meningsløst å dumpe artikkelstoff som har stått på trykk på nett. Det gir en mening dersom man kan oppdatere det utover dagen. Men hvis poenget er at en sak har en utvikling som krever fortløpende oppdatering, hvorfor trykket man den på det statiske papiret i første omgang? Hvorfor bruke statisk papir til å formidle et dynamisk nyhetsbilde?

Jeg tror avisen vil overleve. Men jeg kan forsikre Peter og andre om at den ikke kommer til å overleve som en nyhetskanal. Like lite som Filmavisen overlevde Dagsrevyen.

Og: Såfremt det ikke har skjedd en radikal endring i etterspørselen etter god journalistikk den siste tiden, så vil også Internett Kanal 1 og Nettavisen overleve.

Paal Leveraas
Ansvarlig redaktør, Internett Kanal 1
http://www.kanal1.no/digi/

(Leserinnlegg i Computerworld aug/sept. 2006)

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.