Voldtekt i cyberspace

av | 20. mai 1996 @ 16:52

Denne artikkelen ble originalt publisert i magasinet "Plastikk" i 1996.

Kan man voldtas i cyberspace?
eller: Hvor virkelig er i virkeligheten nestenvirkeligheten?

Så du TV-serien VR5? I serien går hovedpersonen stadig inn i den virtuelle virkeligheten, teknologigenerasjon 5. Der skjer det masse spennende, slik en amerikansk action krever. De tekniske løsningene er hjernedøde, for å si det mildt. Men serien trigger en del problemstillinger som allerede er blitt aktualisert på Internett.

“Virtual – being in essence or effect, but not in fact”
Rogets Thesaurus

VR5s frøken detektiv opplever både at mennesker skades og at de drepes i den virtuelle virkeligheten. De fleste som har satt seg en smule inn i dagens teknologi, vet at måten det gjøres på i serien er det rene sprøyt. Frøken VR-detektiv slår et nummer, setter på seg et par solbriller og forsvinner inn i VR. Slike telefonnumre finnes ikke, og om de fantes ville de sikkert vært priset godt over kroner 21,- pr. minutt. Etter å ha sett hvordan en standard innloggingsprosedyre til VR5 liksom skal foregå, vil du være såpass forutinntatt at du syns at de fysiske skadene helter og skurker påføres i serien er enda fjernere.

For man kan da ikke dø i en virtuell virkelighet? Ei heller påføres noen skader, hverken av den ene eller annen art.

Eller kan man det?

Spørsmålet vi skal behandle i dagens artikkel er enkelt og likefrem. Det lyder slik:


Hvor virkelig er i virkeligheten nestenvirkeligheten?

Kan du plukke blomster på Internett, for eksempel? Er de i så fall fremdeles der når du kommer hjem igjen? Er nestenvirkeligheten virkelig nok til at du kan handle saker og ting der, så er det kanskje virkelig nok til at du kan bli ranet for lommeboken din der? Er den virkelig nok til at du kan ranes for lommeboken din der, er den kanskje virkelig nok til at du kan bli skutt ned og drept dersom du nekter å gi fra deg lommeboken? Har du i så fall fremdeles en kule i brystet når du logger deg av? Eller greier du ikke å logge deg av, men går inn i en evig loop?

Spørsmålene er mange og tilsynelatende komplett idiotiske. Men like usannsynlig er mye av alt det andre som har skjedd med og på Internett de siste årene. For fem år siden var ikke Internett noe man snakket om utenfor studentenes og professorens sirkler. I dag er du helt utafor om du ikke har en e-mail adresse på kortet ditt, og helst skal URL-en til hjemmesiden din være med også.

Utviklingen går med fenomenale stormskritt. Det er kanskje bare et spørsmål om tid før mennesker fødes og dør i den virtuelle virkeligheten. Allerede i 1993 ble den første kjente rapport om en voldtekt i cyberspace rapportert. Det var Julian Dibbel som skrev en historie i “The Village Voice”. Saken hadde tittelen “Rape in Cyberspace, or How an Evil Clown, a Haitian Trickster Spirit, Two Wizards, and a Cast of Dozens Turned a Database into a Society.”

Historien forteller om hvordan et utvalg mennesker fra forskjellige kanter av verden møtes på en såkalt “MOO”. En MOO er en MUD, som står for Multi User Dimension, bare at den er mer avansert. En MUD er en datamaskin som er satt opp som en avansert IRC (Internet Relay Chat). En IRC er et sted hvor Internettere kan snakke med hverandre ved hjelp av tastaturet. Du taster inn en hilsen som straks vises på skjermen til alle andre som er pålogget for øyeblikket, og på den måten kan man føre en samtale. I en MOO er denne funksjonaliteten utvidet, slik at du kan tilføre din kropp egenskaper som fremstilles for de andre brukerne. Du går for eksempel inn i et rom på MOOen og får umiddelbart beskjed om hvordan omgivelsene er for øyeblikket. Dette kan arte seg for eksempel slik, i det du gir en kommando á là Enter living-room:

“Du kommer inn i stuen. Her henger røyken tykk under taket. I en endeløs loop rundt taklampen snurrer Kaptein Nemo rundt og rundt mens han roper på mamma. Rett foran deg står en fløyelssofa hvor Sixpack, Sabeltann og mrs. Robinson sitter henslengt med bena på bordet mens de drikker melk fra tomme cola-bokser. I hjørnet borte ved vinduet står Jordmora og hakker i vei på en bærbar PC.

De som befinner seg i rommet får i samme øyeblikk beskjed om at “Pål L. kom nå svevende inn på en Zeppeliner i appelsinstørrelse.”

Kort sagt: Den objektorienterte databasen som rusler og går i bakgrunnen gir deg til enhver tid en beskrivelse av dine omgivelser, både de som er faste i rommet, og de som endrer seg over tid,

Dermed er settingen klar. Du kan begynne å prate med de andre deltakerne, og samtalen kan gå livlig. Det var en slik MOO Julian Dibbel frekventerte i 1993, da den ulykksalige voldtekten fant sted. LambdaMOO var et sted hvor innvånerne levde i harmonisk fred og fordragelighet. Det var et ideal av et samfunn, inntil det en dag dukket opp en figur som kalte seg Mr. Bungle.

“Mr. Bungle”, skriver Dibbel, “var ingen pen mann å se til. Hans apparisjon var beskrevet som en fet, klovn kledd i en sæd-stenket harlekin drakt og omkranset av et mistelteinsbelte hvis bøyle bar inskripsjonen ‘KISS ME UNDER THIS, BITCH’.”

Mr. Bungle valgte selv hvordan han skulle beskrives. For eksempel kunne han skrevet i sitt script at “Mr. Bungle, med sitt helgenaktige smil, flyter engleaktig nær taket i stuen mens han drysser glede og sukkertøykyss over hodene på alle der nede”. Istedet la Mr. Bungle — som det senere viste seg var den virtuelle representasjonen av en ung student i New York — inn sadistiske fantasier i et sub-program som bærer navnet “voodoo doll”. Voodoo-dokkens jobb er å tillegge andre figurer handlinger som de selv ikke utferdiger ordre om. På den måten fikk en kvinne fra Pennsylvania som kalte seg Starsinger på MOOen hengende ved seg en beskrivelse som hun slett ikke ønsket. Lett sjokkert kunne hun og alle de andre på skjermen lese ordene: “Som mot sin vilje, kjører Starsinger en kjøttkniv opp i endetarmen sin, noe som påfører henne stor vellyst.”

På samme måte opplevde en kvinne fra Seattle som på MOOen gikk under navnet legba at Mr. Bungle rått og brutalt voldtok henne, gang på gang. Mr. Bungle fortsatte sin utilbørlige og lite høflige fremferd gjennom flere dager. Både legba, Starsinger og det uskyldsrene vesle samfunnet på en datamaskin hos Xerox Parc var rystet av disse opplevelsene. LambdaMOO hadde aldri opplevd noe lignende.

Tradisjonelt var det ingen reguleringer på LambdaMOO. Man hadde sine uskrevne regler, men ingen autoritet som kunne sette makt bak kravene. Ut fra dette var det i grunnen ingen ting man kunne gjøre med Mr. Bungle. Men legba tok affære. Etter å ha tenkt og grublet i mange dager, satte hun seg ned foran skjermen en kveld, og skrev mens tårene rant nedover kinnene:

“Jeg henstiller om at Mr. Bungle blir for-paddet som straff for å ha voldtatt Starsinger og meg. Dette er noe jeg aldri har gjort før, og jeg har grublet og tenkt i flere dager. Mr. Bungle har såret oss begge.”

For-padding er den strengeste straff som kan utferdiges på en MOO. Ordet kommer fra såkalte adventure-spill hvor helten (du) blir forhekset og skapt om til en padde dersom du ikke spiller dine kort riktig. Etter at du har blitt gjort til en padde er situasjonen frosset. Det er game over.

For Mr. Bungle på LambdaMOO betød det et krav om total tilintetgjørelse. Hans Internett-adresse ville etter en for-padding for alltid være persona non grata på denne maskinen, og den eneste måten å komme utenom på ville være å skaffe seg en ny Internett-konto hos en ny leverandør.

For det vesle samfunnet var det en tøff avgjørelse å ta. Den totale frihet man forfektet tilsa at ingen skulle holdes utenfor, uansett oppførsel. Og selv om innvånerne på LambdaMOO sammen skulle bestemme seg for at Mr. Bungle skulle straffes med total utslettelse, så er det ikke gjort i en håndvending å gjøre noen om til en padde. Til den slags oppdrag kreves en trollmann. Erke-trollmannen for LambdaMOO, Haakon kalt, hadde bare få måneder i forveien bestemt at fra nå av var for-padding eller andre disiplinære forføyninger mot innvånerne ikke en avgjørelse som skulle hvile hos ham eller de andre trollmennene. Han hadde utstedt et dekret som sa at alle slike forføyninger fra nå av skulle utføres kun som en følge av felles beslutning hos samtlige innbyggere.

Dermed startet en rabalder-debatt av en annen verden. I løpet av et evig-langt kveldsmøte ble alle aspekter og konsekvenser av en for-padding av Mr. Bungle vurdert fra alle kanter. Mr. Bungle kom selv innom i løpet av debatten, og overvar taust meningsytringene. Men som i ethvert over-demokratisert samfunn: De kom aldri til noen avgjørelse.

Under hele debatten hadde en annen av erke-trollmennene sittet taust i et hjørne. Det var Joe FeedBack. Joe FeedBack innså at den kollektive viljen til LambdaMOO ikke var i stand til å ta en avgjørelse. Han forstod at han enten måtte handle alene, eller ikke handle i det hele tatt.

Joe FeedBack handlet alene.

Han gjorde det i det stille. Men alt du trengte å gjøre for å finne ut hva han hadde gjort var å utstede kommandoen @who på Mr. Bungle. Dermed ville du få opplyst at “Mr. Bungle er ikke navnet på noen eksisterende spiller”.

Overgriperen var blitt henrettet og fjernet fra denne virkeligheten, så effektivt som det er mulig å avrette virtuelle personer i en virtuell virkelighet. Likevel var ikke Mr. Bungle riktig død. Kort tid etter dukket han opp igjen, denne gang som Mr. Jest. LambdaMOO-samfunnet var overrasket og sjokkerte, men greide å samle 52 underskrifter på at også Mr. Jest umiddelbart måtte tillintetgjøres. Det var ikke nok til å ta en reell avgjørelse. Og siden Mr. Jest oppførte seg penere, og snart sluttet å dukke opp på LambdaMOO, rant hele saken ut i sanden.

Historien er en historie om opplevelser tele-portert til deltakere spredt over et stort geografisk område, mennesker som deler av sitt liv lever i en drømmeaktig nestenvirkelighet. For Starsinger og legba var opplevelsen meget virkelig. De opplevde det som en fysisk fornærmelse da Mr. Bungle forgrep seg mot dem.

Julian Dibbels historie stod å lese i “The Village Voice” den 21. desember 1993. Du finner den mange steder på nettet. Det beste er å gjøre et søk på AltaVista (http://www.digital.altavista.com/) med søkebegrepet “A rape in cyberspace”.


Pål Leveraas er ansvarlig redaktør for Internett Kanal 1 as, Europas første mediehus som utelukkende satser på Internett som sin kanal for distribusjon av redaksjonelt kvalitetsinnhold.

Paal Leveraas
Følg Paal
Artikler av Paal Leveraas (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Noen av våre forfattere

673 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
50 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
32 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
24 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
18 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
6 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Jeanette Høie er desksjef i tilt.work. Hun har lang fartstid som journalist og vaktsjef i dagspressen. Hun har godt grep om ulike digitale fortellerteknikker. I tillegg er hun gründer-in-spe.
View Posts →
3 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: