Forleden dag fikk jeg endelig tilsendt mine første hundre “cyberbucks”. De elektroniske lommepengene fikk jeg etter å ha meldt meg på som interessert på Internett-adressen til DigiCash (www.digicash.com). Straks pengene kom dro jeg avgårde til et casino i Karibien og spilte dem bort.

Easy come, easy go, som de sier. Både pengene og reisen var av en høyst ikke-fysisk karakter, og tapet føltes ikke svært tungt. Opplevelsen var ikke spesielt sensasjonell i vårt raskt voksende og stadig mer differensierte nettverksunivers.

Men symbolikken er klar. Denne uskyldige, virtuelle konsument-opplevelsen er representativ for en utvikling som vil snu opp-ned på hele bank- og finansverdenen. Denne delen av vårt næringsliv står foran en skjebnetid. Endringene som kommer vil kunne få bankkrisen for noen år siden til å fremstå som en liten uoverensstemmelse i en lekegrind. Det er ikke for ingenting at noen spøkefullt har postulert at om ti år er de tre største bankene i verden Microsoft, AT&T og Citicorp. I den rekkefølgen.

Hva er det som ligger bak slike dystre advarsler?

Som de fleste bankfolk allerede har innsett, er bankdrift først og fremst et spørsmål om teknologi og infrastruktur. Den som behersker teknologien og infrastrukturen best, har også de beste forutsetninger for å drive en lønnsom bank.

Derfor har bankene opp gjennom årene investert milliarder i det som har vært comme il faute på teknologisiden — store datasentraler med overdimensjonerte stormaskiner. De har også bygd opp store filialnett, som var den rådende oppfatning av hva som var riktig infrastruktur i “gamle dager” (i IT-industrien er som kjent “gamle dager” å betrakte som for 18 måneder eller mer siden).

Hva som er riktig teknologi og infrastruktur i dag er noe helt annet enn det som gjaldt for ti-tyve år siden. Dengang var teknologi en stormaskin i en datasentral, mens infrastruktur var et spørsmål om spredning av filialer på så mange steder som mulig.

Men spillereglene som gjaldt i går gjelder ikke lenger i dag. Muskler til å finanisiere teknologi spiller mindre rolle, fordi teknologien er blitt så billig, og infrastruktur er noe man kjøper av televerkene.

Dermed er kortene delt ut på nytt. Akkurat som avisenes gigantiske investeringer i trykkpresser, TV-kanalenes enorme investeringer i produksjonsutstyr og distribusjonsnett, og kjøpesentermogulenes investeringer i stadig nye kjøpepalasser ikke lenger har noen konkurransefremmende effekt, så vil alt bankvesenet har investert i marmorpalasser og stormaskiner ikke gi mer enn ørsmå fordeler i konkurransen fremover, om noen i det hele tatt.

Mange hundre banker eksisterer allerede på Internett, hvorav enkelte ikke en gang har noen fysisk tilstedeværelse — ingen filialer, ingen funksjonærer, kun en hjemmeside på Internett. Bare et fåtall norske banker har imidlertid tatt skrittet inn i denne verdenen foreløpig. Blant dem er Fokus Bank, BNbank og Kreditkassen. Ingen av disse tilbyr foreløpig “ekte” banktjenester. Hjemmesidene til bankene inneholder tradisjonelle salgsfremmende markedsføringsbudskap.

Istedet har flere av bankene opprettet egne PC-programmer som er tilpasset den enkelte bankens eget system. Brukeren må skaffe programvare, installere den på maskinen, og kan bruke den kun mot den banken hvor han eller hun har konto. Dermed begrenser bankene sterkt sin mulighet til å skaffe seg nye kunder i et marked som snart omfatter 300.000 norske brukere og anslagsvis 50 millioner internasjonale. Antallet Internett-brukere i Norge vokser med opptil 2.000 per uke nå, og den viser ingen tegn til stagnasjon. Om et år vil vi antakelig ha et potensielt antall brukere opp mot en million.

Spørsmålet er om de små fordelene som er igjen vil spises opp av mangel på evne til å reagere på utfordringene i tide.

Hvem som helst kan teoretisk opprette bank på Internett. Nødvendige grunnlagsinvesteringer vil være på linje med en minibank eller to. Og for den som starter fra scratch er det ingen lik i lasten: Ingen overtallige filialer, ingen tyngende bankpalasser, ingen millionslukende stormaskiner. I den digitale finansverdenen er tradisjonelle banker kun et fordyrende mellomledd.

Bankvesenets største utfordringer i tiden som kommer kan belyses gjennom to enkle spørsmål:
1. Hvorfor skal jeg fortsatt betale banken for å flytte mine digitale verdisignaler mellom meg, banken og en jeg kjøper av eller selger til? Er det nødvendig med det fordyrende mellomleddet som bankene representerer, eller er det mer vettug å flytte pengene direkte fra min PC til mottakerens PC og vice versa? Hva slags verdiøkning kan banken gi meg? Rentene er jo bare til å le av, og gebyrene er hårreisende.

2. Hvis bankene klarer å overbevise meg om at jeg trenger et mellomledd, kanskje fordi det kreves en slags verifiseringsinstans, hva er bankenes fortrinn? Hva er det som gjør bankene mer egnet enn Rema 1000, Schibsted, Microsoft eller Telenor? Mange store konsern har finansiell ryggrad til selv å starte banktjenester, og eksempelvis har Schibsted klart slått fast at de ønsker å bli selve nervesystemet i det norske samfunnet, Ambisjonene er store, og barrierene er små. Svenske Telia har allerede tatt initiativ til å starte sin egen bank, og har på mange måter bedre forutsetninger for det enn mange banker.

Personlig vil jeg gjerne ha en bank, i det minste inntil videre. Det er tross alt noe trygt og solid over dem. Men den dagen en aktør — være det seg en bank, en dagligvarebutikk, et avisforlag eller et televerk — gir meg en Internett-basert tjeneste hvor jeg kan utføre alle mine banktjenester direkte fra min egen PC, og hvor de reduserte bankkostnadene er reflektert i prisingen av tjenestene, vel så vil jeg seriøst overveie å droppe min eksisterende bank til fordel for den nye.

World-Wide Web adresser til banker og ressurser som omhandler online banktjenester
• Fokus Bank (http://www.aksess.no/Fokus/)
• BNbank (http://www.oslonett.no/nl/fi/bnbank/)
• Kreditkassen (http://www.kreditkassen.no/)
• Mark Twain Bank (http://www.marktwain.com)
• Bank of America (http://www.BankAmerica.com/)
• Online Research banking services (http://www.orcc.com/orcc/banking.htm)

Pål Leveraas, tidligere redaktør i Computerworld Norge, arbeider nå med WWW-tjenesten Scandinavia Online hos Telepost Communication AS. Hans synspunkter står for egen regning, uavhengig av Telepost eller redaksjonen i Teamco-Posten. Du kan sende ham elektronisk post på [email protected] eller [email protected].