tilt | Ukategorisert | Skjebnetid i bank

Skjebnetid i bank

søndag 29. oktober 1995 @ 17:23

Artikkel publisert i Telecom Revy oktober 1995
Av Paal Leveraas

Forleden dag fikk jeg endelig tilsendt mine første hundre “cyberbucks”. De elektroniske lommepengene fikk jeg etter å ha meldt meg på som interessert på Internett-adressen til DigiCash (www.digicash.com). Straks pengene kom dro jeg avgårde til et casino i Karibien og spilte dem bort.

Easy come, easy go, som de sier. Både pengene og reisen var av en høyst ikke-fysisk karakter, og tapet føltes ikke svært tungt. Opplevelsen var ikke spesielt sensasjonell i vårt raskt voksende og stadig mer differensierte nettverksunivers.

Men symbolikken er klar. Denne uskyldige, virtuelle konsument-opplevelsen er representativ for en utvikling som vil snu opp-ned på hele bank- og finansverdenen. Denne delen av vårt næringsliv står foran en skjebnetid. Endringene som kommer vil kunne få bankkrisen for noen år siden til å fremstå som en liten uoverensstemmelse i en lekegrind. Det er ikke for ingenting at noen spøkefullt har postulert at om ti år er de tre største bankene i verden Microsoft, AT&T og Citicorp. I den rekkefølgen.

Hva er det som ligger bak slike dystre advarsler?

Som de fleste bankfolk allerede har innsett, er bankdrift først og fremst et spørsmål om teknologi og infrastruktur. Den som behersker teknologien og infrastrukturen best, har også de beste forutsetninger for å drive en lønnsom bank.

Derfor har bankene opp gjennom årene investert milliarder i det som har vært comme il faute på teknologisiden — store datasentraler med overdimensjonerte stormaskiner. De har også bygd opp store filialnett, som var den rådende oppfatning av hva som var riktig infrastruktur i “gamle dager” (i IT-industrien er som kjent “gamle dager” å betrakte som for 18 måneder eller mer siden).

Hva som er riktig teknologi og infrastruktur i dag er noe helt annet enn det som gjaldt for ti-tyve år siden. Dengang var teknologi en stormaskin i en datasentral, mens infrastruktur var et spørsmål om spredning av filialer på så mange steder som mulig.

Men spillereglene som gjaldt i går gjelder ikke lenger i dag. Muskler til å finanisiere teknologi spiller mindre rolle, fordi teknologien er blitt så billig, og infrastruktur er noe man kjøper av televerkene.

Dermed er kortene delt ut på nytt. Akkurat som avisenes gigantiske investeringer i trykkpresser, TV-kanalenes enorme investeringer i produksjonsutstyr og distribusjonsnett, og kjøpesentermogulenes investeringer i stadig nye kjøpepalasser ikke lenger har noen konkurransefremmende effekt, så vil alt bankvesenet har investert i marmorpalasser og stormaskiner ikke gi mer enn ørsmå fordeler i konkurransen fremover, om noen i det hele tatt.

Mange hundre banker eksisterer allerede på Internett, hvorav enkelte ikke en gang har noen fysisk tilstedeværelse — ingen filialer, ingen funksjonærer, kun en hjemmeside på Internett. Bare et fåtall norske banker har imidlertid tatt skrittet inn i denne verdenen foreløpig. Blant dem er Fokus Bank, BNbank og Kreditkassen. Ingen av disse tilbyr foreløpig “ekte” banktjenester. Hjemmesidene til bankene inneholder tradisjonelle salgsfremmende markedsføringsbudskap.

Istedet har flere av bankene opprettet egne PC-programmer som er tilpasset den enkelte bankens eget system. Brukeren må skaffe programvare, installere den på maskinen, og kan bruke den kun mot den banken hvor han eller hun har konto. Dermed begrenser bankene sterkt sin mulighet til å skaffe seg nye kunder i et marked som snart omfatter 300.000 norske brukere og anslagsvis 50 millioner internasjonale. Antallet Internett-brukere i Norge vokser med opptil 2.000 per uke nå, og den viser ingen tegn til stagnasjon. Om et år vil vi antakelig ha et potensielt antall brukere opp mot en million.

Spørsmålet er om de små fordelene som er igjen vil spises opp av mangel på evne til å reagere på utfordringene i tide.

Hvem som helst kan teoretisk opprette bank på Internett. Nødvendige grunnlagsinvesteringer vil være på linje med en minibank eller to. Og for den som starter fra scratch er det ingen lik i lasten: Ingen overtallige filialer, ingen tyngende bankpalasser, ingen millionslukende stormaskiner. I den digitale finansverdenen er tradisjonelle banker kun et fordyrende mellomledd.

Bankvesenets største utfordringer i tiden som kommer kan belyses gjennom to enkle spørsmål:
1. Hvorfor skal jeg fortsatt betale banken for å flytte mine digitale verdisignaler mellom meg, banken og en jeg kjøper av eller selger til? Er det nødvendig med det fordyrende mellomleddet som bankene representerer, eller er det mer vettug å flytte pengene direkte fra min PC til mottakerens PC og vice versa? Hva slags verdiøkning kan banken gi meg? Rentene er jo bare til å le av, og gebyrene er hårreisende.

2. Hvis bankene klarer å overbevise meg om at jeg trenger et mellomledd, kanskje fordi det kreves en slags verifiseringsinstans, hva er bankenes fortrinn? Hva er det som gjør bankene mer egnet enn Rema 1000, Schibsted, Microsoft eller Telenor? Mange store konsern har finansiell ryggrad til selv å starte banktjenester, og eksempelvis har Schibsted klart slått fast at de ønsker å bli selve nervesystemet i det norske samfunnet, Ambisjonene er store, og barrierene er små. Svenske Telia har allerede tatt initiativ til å starte sin egen bank, og har på mange måter bedre forutsetninger for det enn mange banker.

Personlig vil jeg gjerne ha en bank, i det minste inntil videre. Det er tross alt noe trygt og solid over dem. Men den dagen en aktør — være det seg en bank, en dagligvarebutikk, et avisforlag eller et televerk — gir meg en Internett-basert tjeneste hvor jeg kan utføre alle mine banktjenester direkte fra min egen PC, og hvor de reduserte bankkostnadene er reflektert i prisingen av tjenestene, vel så vil jeg seriøst overveie å droppe min eksisterende bank til fordel for den nye.

World-Wide Web adresser til banker og ressurser som omhandler online banktjenester
• Fokus Bank (http://www.aksess.no/Fokus/)
• BNbank (http://www.oslonett.no/nl/fi/bnbank/)
• Kreditkassen (http://www.kreditkassen.no/)
• Mark Twain Bank (http://www.marktwain.com)
• Bank of America (http://www.BankAmerica.com/)
• Online Research banking services (http://www.orcc.com/orcc/banking.htm)

Pål Leveraas, tidligere redaktør i Computerworld Norge, arbeider nå med WWW-tjenesten Scandinavia Online hos Telepost Communication AS. Hans synspunkter står for egen regning, uavhengig av Telepost eller redaksjonen i Teamco-Posten. Du kan sende ham elektronisk post på [email protected] eller [email protected].

Fant ikke noen innlegg.

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.
Vektorgrafikk med to personer foran en tavle som viser elementer for god GDPR. Illustrerer viktigheten av å bygge en god personvernkultur.

12 bud for å bygge en robust personvernkultur

|
GDPR og IT-sikkerhet er ikke et engangsoppsett. Det krever konstant fokus og kontinuerlig oppdatering. Her er 12 gode råd for å bygge en varig personvernkultur.
Toppliste med pallplassene 1, 2 og 3.

Disse artiklene ble mest lest i 2023

|
Er artikkel om bærekraftig IT og grønn koding ble den mest leste artikkelen i 2023.
Lederskap bor i oss alle

Lederskap bor i oss alle

|
Jeg ønsker at vi reflekterer mer over hva lederskap egentlig er og hvilket mangfold av lederskap vi ønsker.
Kvinne med avsjekkshefte. Gode rutiner er personvern i praksis.

Personvern og IT-sikkerhet: Slik oppfyller du GDPR-kravene

|
Personvern er småskrittsforbedringer og sunn fornuft satt i system, forankret i lovverket. Det er ledelsens ansvar, men alles oppgave!
Derfor skal oppstartsselskaper inkludere personvern helt fra start

Derfor skal oppstartsselskaper inkludere personvern helt fra start

|
I denne artikkelen guider jeg deg gjennom hva du bør sikre som minimum rundt personvern og IT-sikkerhet allerede fra start.
Et komplett år

Et komplett år

|
Det nærmer seg jul og deretter vipper vi snart inn i et nytt år. Lær deg kunsten å avslutte året som snart er over på en god måte.
Mann som går opp trapp, illustrerer strategisk ledelse

Derfor er strategisk ledelse viktig for bærekraftsmål

|
Mangelen på strategisk kompetanse i næringslivet er en utfordring, men også en mulighet for bedrifter å utvikle og styrke sin posisjon i markedet.
Jobb, karriére eller kall?

Jobb, karriére eller kall?

|
Er din jobb en jobb eller en karriére? Eller er den et kall? Om du lever ut ditt kall avhenger av dine holdninger, men også av ledelsen og miljøet du er i.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.