Skjebnetid i bank

av | 29. oktober 1995 @ 17:23

Artikkel publisert i Telecom Revy oktober 1995

Forleden dag fikk jeg endelig tilsendt mine første hundre “cyberbucks”. De elektroniske lommepengene fikk jeg etter å ha meldt meg på som interessert på Internett-adressen til DigiCash (www.digicash.com). Straks pengene kom dro jeg avgårde til et casino i Karibien og spilte dem bort.

Easy come, easy go, som de sier. Både pengene og reisen var av en høyst ikke-fysisk karakter, og tapet føltes ikke svært tungt. Opplevelsen var ikke spesielt sensasjonell i vårt raskt voksende og stadig mer differensierte nettverksunivers.

Men symbolikken er klar. Denne uskyldige, virtuelle konsument-opplevelsen er representativ for en utvikling som vil snu opp-ned på hele bank- og finansverdenen. Denne delen av vårt næringsliv står foran en skjebnetid. Endringene som kommer vil kunne få bankkrisen for noen år siden til å fremstå som en liten uoverensstemmelse i en lekegrind. Det er ikke for ingenting at noen spøkefullt har postulert at om ti år er de tre største bankene i verden Microsoft, AT&T og Citicorp. I den rekkefølgen.


Hva er det som ligger bak slike dystre advarsler?

Som de fleste bankfolk allerede har innsett, er bankdrift først og fremst et spørsmål om teknologi og infrastruktur. Den som behersker teknologien og infrastrukturen best, har også de beste forutsetninger for å drive en lønnsom bank.


Derfor har bankene opp gjennom årene investert milliarder i det som har vært comme il faute på teknologisiden — store datasentraler med overdimensjonerte stormaskiner. De har også bygd opp store filialnett, som var den rådende oppfatning av hva som var riktig infrastruktur i “gamle dager” (i IT-industrien er som kjent “gamle dager” å betrakte som for 18 måneder eller mer siden).

Hva som er riktig teknologi og infrastruktur i dag er noe helt annet enn det som gjaldt for ti-tyve år siden. Dengang var teknologi en stormaskin i en datasentral, mens infrastruktur var et spørsmål om spredning av filialer på så mange steder som mulig.

Men spillereglene som gjaldt i går gjelder ikke lenger i dag. Muskler til å finanisiere teknologi spiller mindre rolle, fordi teknologien er blitt så billig, og infrastruktur er noe man kjøper av televerkene.

Dermed er kortene delt ut på nytt. Akkurat som avisenes gigantiske investeringer i trykkpresser, TV-kanalenes enorme investeringer i produksjonsutstyr og distribusjonsnett, og kjøpesentermogulenes investeringer i stadig nye kjøpepalasser ikke lenger har noen konkurransefremmende effekt, så vil alt bankvesenet har investert i marmorpalasser og stormaskiner ikke gi mer enn ørsmå fordeler i konkurransen fremover, om noen i det hele tatt.

Mange hundre banker eksisterer allerede på Internett, hvorav enkelte ikke en gang har noen fysisk tilstedeværelse — ingen filialer, ingen funksjonærer, kun en hjemmeside på Internett. Bare et fåtall norske banker har imidlertid tatt skrittet inn i denne verdenen foreløpig. Blant dem er Fokus Bank, BNbank og Kreditkassen. Ingen av disse tilbyr foreløpig “ekte” banktjenester. Hjemmesidene til bankene inneholder tradisjonelle salgsfremmende markedsføringsbudskap.

Istedet har flere av bankene opprettet egne PC-programmer som er tilpasset den enkelte bankens eget system. Brukeren må skaffe programvare, installere den på maskinen, og kan bruke den kun mot den banken hvor han eller hun har konto. Dermed begrenser bankene sterkt sin mulighet til å skaffe seg nye kunder i et marked som snart omfatter 300.000 norske brukere og anslagsvis 50 millioner internasjonale. Antallet Internett-brukere i Norge vokser med opptil 2.000 per uke nå, og den viser ingen tegn til stagnasjon. Om et år vil vi antakelig ha et potensielt antall brukere opp mot en million.

Spørsmålet er om de små fordelene som er igjen vil spises opp av mangel på evne til å reagere på utfordringene i tide.

Hvem som helst kan teoretisk opprette bank på Internett. Nødvendige grunnlagsinvesteringer vil være på linje med en minibank eller to. Og for den som starter fra scratch er det ingen lik i lasten: Ingen overtallige filialer, ingen tyngende bankpalasser, ingen millionslukende stormaskiner. I den digitale finansverdenen er tradisjonelle banker kun et fordyrende mellomledd.

Bankvesenets største utfordringer i tiden som kommer kan belyses gjennom to enkle spørsmål:
1. Hvorfor skal jeg fortsatt betale banken for å flytte mine digitale verdisignaler mellom meg, banken og en jeg kjøper av eller selger til? Er det nødvendig med det fordyrende mellomleddet som bankene representerer, eller er det mer vettug å flytte pengene direkte fra min PC til mottakerens PC og vice versa? Hva slags verdiøkning kan banken gi meg? Rentene er jo bare til å le av, og gebyrene er hårreisende.

2. Hvis bankene klarer å overbevise meg om at jeg trenger et mellomledd, kanskje fordi det kreves en slags verifiseringsinstans, hva er bankenes fortrinn? Hva er det som gjør bankene mer egnet enn Rema 1000, Schibsted, Microsoft eller Telenor? Mange store konsern har finansiell ryggrad til selv å starte banktjenester, og eksempelvis har Schibsted klart slått fast at de ønsker å bli selve nervesystemet i det norske samfunnet, Ambisjonene er store, og barrierene er små. Svenske Telia har allerede tatt initiativ til å starte sin egen bank, og har på mange måter bedre forutsetninger for det enn mange banker.

Personlig vil jeg gjerne ha en bank, i det minste inntil videre. Det er tross alt noe trygt og solid over dem. Men den dagen en aktør — være det seg en bank, en dagligvarebutikk, et avisforlag eller et televerk — gir meg en Internett-basert tjeneste hvor jeg kan utføre alle mine banktjenester direkte fra min egen PC, og hvor de reduserte bankkostnadene er reflektert i prisingen av tjenestene, vel så vil jeg seriøst overveie å droppe min eksisterende bank til fordel for den nye.

World-Wide Web adresser til banker og ressurser som omhandler online banktjenester
• Fokus Bank (http://www.aksess.no/Fokus/)
• BNbank (http://www.oslonett.no/nl/fi/bnbank/)
• Kreditkassen (http://www.kreditkassen.no/)
• Mark Twain Bank (http://www.marktwain.com)
• Bank of America (http://www.BankAmerica.com/)
• Online Research banking services (http://www.orcc.com/orcc/banking.htm)

Pål Leveraas, tidligere redaktør i Computerworld Norge, arbeider nå med WWW-tjenesten Scandinavia Online hos Telepost Communication AS. Hans synspunkter står for egen regning, uavhengig av Telepost eller redaksjonen i Teamco-Posten. Du kan sende ham elektronisk post på paulus@telepost.no eller paullev@telepost.no.

Paal Leveraas
Følg Paal
Artikler av Paal Leveraas (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Noen av våre forfattere

673 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
49 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
32 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
24 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
18 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
6 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
2 posts
Jeanette Høie er desksjef i tilt.work. Hun har lang fartstid som journalist og vaktsjef i dagspressen. Hun har godt grep om ulike digitale fortellerteknikker. I tillegg er hun gründer-in-spe.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: