La meg introdusere det 18. bærekraftsmålet: Fei for din egen dør. Og la det bli en invitasjon til alle små- og mellomstore bedrifter som hittil er glemt i klimadebatten. La oss snakke om hvor lite vi egentlig trenger å gjøre.
Arendalsuka er over og klimasakene skinner fortsatt om kapp med solen, som kaster sine opplysende stråler over klimaverstingene- og bestingene. «Alle» de store jobber med «bærekraft» og «klimaavtrykk». Vi snakker om miljøordninger, sertifiseringer, ISO-standarder, EMAS, Svanemerket, Green Key, resirkulering og karbonfangst. Bærekraftsmål siger sakte, men sikkert, inn i våre bedriftsregnskap. Selv om de aller fleste norske bedrifter ikke er rapporteringspliktige.
Det som ikke helt har seget inn, er hvor lite hver enkelt faktisk må redusere eget CO2-avtrykk for å bidra til å nå klimamålsettingene. Fokuset ligger på de store aktørene i Norge. Det er vel og bra, men vi må ikke glemme potensialet som ligger i de små- og mellomstore bedriftene (SMB). Solstrålene fra Arendalsuka har ikke helt nådd bort til denne gruppen, kanskje er det fordi man ikke helt vet hvor mye de skal bidra med? Faktum er at dersom alle SMB-ene bidrar, vil den sammenlagte reduksjonspotten bli stor.
Det enkleste i klimasaken er å peke ut «verstingene» som i en Nytt på nytt-sak; Hvem skal ut? «Jo, det er du der borte med hundrevis av ansatte som helt sikkert spyr ut masse CO2 hvert eneste år». Et øyeblikk har vi glemt at for eksempel 15 småbedrifter bidrar med samme klimaavtrykk, men er unntatt rapporteringsplikt og blir dermed usynlige. Men ikke usynlige for den virkelige solen og kloden. Hun lider nøyaktig samme skjebne om CO2-avtrykket kommer fra 1 stor eller 15 små bedrifter.
Det 18. bærekraftsmålet: Fei for egen dør
For å nå bærekraftsmålene gjelder det å få alle til å bidra. Akkurat slik vi har gjort under covid-pandemien; vi har tatt en for laget og vaksinerer oss. La oss nå ta en pinne for landet og redusere vårt eget avtrykk med det som er tilstrekkelig. Så slipper vi å peke på verstingen som burde ha gjort noe, mens vi faktisk selv heller ikke har gjort så veldig mye.
Norge bidrar med 0,00444 prosent CO-utslipp sammenlignet med Kina. Kina slipper ut 30 prosent av globale utslipp. EUs andel er ca. 8 prosent, det samme med India. I dette lyset kunne vi alle egentlig bare ha pekt på Kina og droppet hele innsatsen. Men hvem blir god av det? Ikke jorda i alle fall.
Slik skal vi gjøre det
Løsningen er å starte med oss selv. Vi sørger for at vi leverer på det som er tilstrekkelig ut fra et dugnadsprinsipp. Skal vi lykkes med å oppnå 45 prosent reduksjon innen 10 år, må eget avtrykk av CO2 ned ca. 3 prosent hvert eneste år. Samtidig må verdiskapingen øke med 3 prosent hvert eneste år fremover. Vi er jo fremdeles avhengige av verdiskaping til samfunnsutvikling og velferd. Dessuten er fremtidens vinnere de som skaper mest mulig verdier med minst mulig innsats av CO2 (karboneffektiv drift).
Det neste vi må gjøre for å nå bærekraftsmålet er å be samarbeidsbedriftene våre, og de vi handler av, om å bidra i dugnaden. Dropp handelen med de som ikke vil delta. Det blir enklere å la handelen være dersom vi betrakter de fra et pest-perspektiv: De unngår man automatisk, de færreste vil ha pest. De færreste vil også ha ytterligere klimaendringer, og for mye CO2 er pest for jorda.
Det er ikke til å stikke under en stol at Kina er en klimaversting. Men vi kan ikke la være å gjøre vårt, selv om andre er verre. Vi har fortsatt ansvaret for å gjøre det som er riktig for kloden, selv om andre ikke gjør det. Det gjelder også for alle små og mellomstore bedrifter. I Norge har vi om lag 9000 bedrifter med rapporteringsplikt, og hele 595.000 SMB-bedrifter uten rapporteringsplikt. Når dugnaden har «smittet» over på mange nok SMB-er, vil ikke lenger klimaverstingene ha noe valg hvis de skal selge varene sine (med visse unntak).
LES OGSÅ: Misbrukt bærekraft
The 6% solution
Fordelen for SMB-klassen som deltar i dugnaden, er at de kan fremme egen grønn konkurransekraft. De utviser det ekte samfunnsansvaret fordi de gjør noe utover det som er lovregulert og forventet. Det i motsetning til de store bedriftene som har klare klimaforventninger hengende over seg, herunder rapporteringsplikt de må forholde seg til. Samfunnet vil reagere og tabloidoverskriftene vil stå i fete typer dersom disse ikke leverer som forventet. Vi får altså en omvendt situasjon: De får ripe i omdømme-lakken dersom de ikke leverer, mens de små får stjerne i boka dersom de gjør mer enn forventet.
Vi håper sensommersolen fra Arendal lyser opp de i SMB-klassen som vil være fus til å delta i dugnaden. De som vet at deres eget avtrykk er musepiss i havet, men som likevel har tatt frem feiekosten. De som vet at sammen med de andre i SMB-klassen utgjør de et stort og betydningsfullt volum. Sammen kan SMB-klassen bidra til at bærekraftsmålene blir nådd.
Dette er min oppfordring til alle SMB-er: Bruk tiden nå til å skape deg fortrinn og konkurransekraft. Det er så utrolig enkelt å gjøre noe med! Husk 3 prosent opp med verdiskaping, og 3 prosent ned med CO2 (i gjennomsnitt hvert år i 10 år).
Bærekraftsverktøyet 6% solution er under utvikling og kan snart tas i bruk av bedrifter uavhengig om de har sertifiseringsordninger eller ikke!
