Jeg fortalte begeistret om de nye tidsbesparende agentene jeg hadde lagt inn i Trello-tavlen vår. Kort som flyttes rundt fra kolonne til kolonne helt av seg selv, datoer som endres basert på status og fremdrift, medlemmer som får automatiske mail med påminnelser. Alt ytterst strømlinjeformet og ekstremt effektivt. Og ikke minst: agilt!
«Dette er helt flott», svarte min kollega, uten overbevisning.
«Men er du sikker på at du ikke bruker mer tid på å spare tid enn tiden vi sparer?»
Et sekund hadde jeg lyst til å kyle knyttneven inn i Zoom-vinduet.
Og det kan vel hende det er et tegn på at han kan ha truffet spikeren på hodet.
Vel, vel.
Men ja, jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av teknologi. Og strengt tatt er jeg for en amatør å regne. Virkelige nerder kobler hjernen på nett og implanterer chipper i kroppen.
Jeg nøyer meg med å kaste bort tid på nye verktøy som skal hjelpe meg å spare tid.
Samt å utforske det meste av nye kroppsnære og -fjerne duppedingser, verktøy og programvare som måtte dukke opp.
Gode venner i agentene
Fitbit er min journalfører. Trello og Slack er blitt mine gode venner. Zoom er min forbundsfelle. Teams er en nabo jeg omgås hvis jeg må. WordPress er min talerstol. Revue er min viktigste kanal til deg. Evernote er mitt arkiv. Google Docs er mitt arbeidsrom.
Og mange av disse leker sammen via plattformer som IFTTT og Zapier. Data hopper rundt fra den ene til den andre. Mail-utkast opprettes automatisk, nye rader legges til i et regneark.
Så stas!
Og i alt dette kjenner jeg likevel på et engstelig lite FOMO: «Fear Of Missing Out.»
Mitt FOMO
For i denne flommen av digital samhandling som følger pandemien, er det deler av utviklingen jeg aner at selv jeg, så vidt 60 år ung, begynner å bli for gammel til å henge med i svingene på.
Teknologiens rolle i våre liv har vokst noen hakk det siste året. Løsninger og verktøy som først og fremst var for spesielt interesserte, er gjennom pandemien blitt allemannseie. Dermed flyttes også nerdefrontene utover, spesielt innenfor løsninger som avlaster mangelen på sosialt og profesjonelt samkvem, les Teams og Zoom.
Der folk flest bruker Teams, utforsker nerdene plattformer som wonder.me. Der folk flest bruker Zoom, tester nerdene ut spatial.io eller HoloLens. Der folk flest bruker Outlook, bruker nerdene Slack, og der du sender tekstmeldinger, sender andre meldingene sine på Telegram, WhatsApp eller telepatisk.
Nåja, kanskje ikke telepatisk.
I coaching snakker vi ofte om de tre sonene, den innerste behagelige komfortsonen, hvor egentlig ingenting skjer som ikke har skjedd før; den utenfor der, strekksonen, hvor du må strekke deg slik at du vokser og utvikler deg; og helt ytterst selveste skrekksonen, stedene som er så krevende å oppsøke at det er vanskelig å hente egentlig læring ut av dem.
Invitasjon til den nysgjerrige
Det er disse to ytterste sonene jeg kjenner at jeg gjerne vil utforske ikke helt alene, men sammen med andre nerder.
Bli med i dagens nettmøte og bli litt klokere på hva slags muligheter som faktisk befinner seg der ute.
Og, du, du trenger altså ikke være helt på teknogalskapens rand heller. Det holder å være litt nysgjerrig, nok til at du lurer på om teknologien gir muligheter du ikke har sett betydningen av ennå.
Deg og meg i mellom ...
Deg og meg i mellom, jeg har rotet rundt med dette i mer enn 25 år ... bare les disse sakene som daterer seg tilbake så langt som til 1995. Grmmf.
God tirsdag.
