Personlig vekst | Teknologi

7 øvelser mot bedragersyndromet

Vi kan unngå at bedragersyndromet holder oss igjen og hindrer oss i oppnå det vi ønsker. Her er sju triks.

bedragersyndromet

Har du noen gang kjent på frykten for å ikke være bra nok, ikke så god som andre tror at du er? Denne frykten er ofte forbundet med at du føler at du har fått noe du ikke har gjort deg fortjent til, og at du kommer til å bli avslørt før eller senere. Dette kalles bedragersyndromet, og rammer ofte høyt presterende mennesker som stiller store krav til seg selv, og er gjerne forbundet med skam.

Vi kan trøste oss med at vi er i godt selskap, Albert Einstein sa det slik:
The exaggerated esteem in which my lifework is held makes me very ill at ease. I feel compelled to think of myself as an involuntary swindler.

LES OGSÅ: Når de svartkledde mennene banker på

Våg å snakke om frykten

Frykt er noe vi sjelden snakker om. Der er flaut og tabubelagt, men alle er vi redde for noe. Det kan være noe vi synes er utfordrende som vi ikke vil innrømme, frykt for å dumme oss ut, si eller gjøre noe feil eller ikke kunne svare når vi blir spurt om noe.

Frykten for ikke å være bra nok fører til overtenking. Vi blir altfor opptatt av hva vi tror andre mener om oss (i slike tilfeller tar vi ofte feil) og bruker mye tid på å bekymre oss – ofte helt unødvendig. Det stjeler krefter og tilstedeværelse, og tærer på vår selvfølelse og selvtillit.

Jeg er opptatt av å sette frykt på agendaen. Våger vi å bringe temaet frem i lyset, føler vi oss ikke så alene. Setter vi lys på trollet, sprekker det gjerne.

7 øvelser mot bedragersyndromet

Hvordan kan vi bekjempe bedragersyndromet og senke skuldrene? Hvordan kan vi unngå at det holder oss igjen og hindrer oss i å få til det vi innerst inne ønsker?

Det hjelper å:

  • Snakke om det.
  • Still spørsmål ved dine antagelser og utfordre dem – hva hvis det ikke er sånn som jeg tror?
  • Erstatt destruktiv selvsnakk med en indre stemme som løfter deg og heier på deg!
  • List opp det du har oppnådd, og vær stolt av det! Ofte glemmer vi å klappe oss selv på skulderen for det vi faktisk har fått til. Når vi feirer små suksesser blir det «fest» i hjernen. Kroppen frigjør belønningshormonet dopamin. Da får vi et kick og er bedre rustet til å gå løs på neste oppgave.
  • Tren på å ta imot ros og komplimenter. De fleste er skikkelig dårlige på det. Øv deg på å ta dem til deg og sett pris på dem. Si «takk» fremfor å avfeie dem!
  • Våg å ta sjanser. Beveg deg jevnlig, og i passe store doser, ut av komfortsonen. Det er da du vokser og utvikler deg.
  • Ha et vekstorientert tankesett. Tren på å ikke ta deg selv så høytidelig – gi litt mer f…, gi slipp! Det er jo ikke så farlig om det ikke blir 100%, alt er læring og utvikling.

Frykt begrenser oss, mens troen på at vi kan få til noe frigjør energi og setter oss i en tilstand hvor vi har lettere for å lykkes. Her har vi mye å lære av idrettsutøvere, de jobber bevisst med det mentale – i tillegg til det fysiske – og de har jevnlig fokus på det over tid. Det er en grunn til at det heter mental TRENING og ikke et mentalt stunt. Det holder ikke å gå på treningsstudio én gang og tro: «Nå er jeg ferdig trent». Trening er ferskvare. Erfaringsmessig er jevnlig fokus over tid det som har størst effekt.

Lykke til med å bekjempe bedragersyndromet. Du er bra nok!

Mer som dette
AI deler arbeidsmarkedet i to

AI deler arbeidsmarkedet i to

AI skaper ikke ett nytt arbeidsmarked. Den splitter det gamle i to: De som bruker teknologien til å bli bedre mennesker, og de som bruker den til å bli mer effektive virksomheter. De første er vinnerne.

One ring to rule them all . . .

One ring to rule them all . . .

Noen av oss bruker millioner på å ikke dø. Andre — folk flest — lever til de dør. Men teknologi og vitenskap kan gjøre at det blir lengre å vente enn forventet.

Hvor mye av livet opplever du – egentlig?

Hvor mye av livet opplever du – egentlig?

En venn mener universet opplever seg selv gjennom oss. Jeg er ikke så sikker. Men etter en samtale med Luzilla slo det meg at spørsmålet kanskje er et annet: Hvor mye av livet vårt opplever vi egentlig selv?