Mange rekrutterere gjør seg feil antagelser i forhold til potensielle kandidater på LinkedIn, mener Andy Headworth, en anerkjent ekspert på rekruttering gjennom sosiale medier.
— Vi vet alle hva som skjer når vi gjør oss antagelser, skriver Headworth i sin blogg, og sier at rekrutterere daglig gjør seg antagelser om kandidatenes adferd på LinkedIn som er riv ruskende gale.
Ikke så rart, ifølge eksperten, for det er LinkedIn selv som har fått oss til å bruke det på den måten.
Det er mange grunner til at rekrutterere og kandidater er frakoblet hverandre på LinkedIn. Her er noen av de Headworth trekker fram:
1. Rekrutterere bruker LinkedIn daglig, kandidater gjør ikke det.
Headworth sier at du ville bli overrasket om du visste hvor sjelden potensielle kandidater som ikke er på jakt etter jobb faktisk logger seg inn på nettstedet. Svaret er sannsynligvis rundt en gang i måneden, og den ene gangen er når alt maset fra kontakter som vil kobles mot dem på LinkedIn blir så sterkt at de går inn bare for å akseptere kontaktforespørsler.
— Det betyr at de folkene du prøver å nå fram til ikke oppdaterer sine detaljer, de ser ikke dine statusoppdateringer og de ser heller ikke stillingene du betaler for å poste, skriver Headworth.
— Viktigere – de er antagelig ikke særlig kjent med de mer intrikate detaljene om hvordan man best bruker LinkedIn.
2. Rekrutterere har fulle LinkedIn-profiler, kandidatene ikke.
Hvis du har jaktet gode kandidater på LinkedIn uten å lykkes, er en viktig grunn antagelig at de du søker ikke har de rette stikkordene i sin profil. Noen ganger er det fordi de ikke forstår at det er viktig, eller de har ikke tenkt over det, men ikke så rent sjelden er årsaken til det at de bevisst skalerer profilen ned til beinet, slik at bare den mest basale informasjonen er igjen. Dette gjelder spesielt kandidater med kompetanse og ferdigheter som er mye etterspurt. Å flagge denne type ferdigheter for disse kandidatene når de ikke er på jakt etter jobb gir dem så mange henvendelser at det stjeler oppmerksomhet og fokus. Derfor toner de ned de viktige tingene.
3. Rekrutterere bruker sin primære epostadresse på LinkedIn. Kandidater bruker en sekundær adresse.
Mange opplever at InMail-funksjonen i LinkedIn er snarveien til et stort, sort hull. LinkedIn er ikke det primære sosiale nettstedet for folk flest, og folk bruker derfor ikke nødvendigvis sin primære epost, men legger heller inn den de sjekker inn på en gang i blant, når de kommer på det, så og si. Dine dyrt ervervede InMails går derfor ofte inn i glemselen, eller overses bevisst. Headworth viser til at mange utviklere ikke bryr seg om å sjekke disse mailene fordi de vet de kommer fra rekrutterere. Mange kandidater ser på slike InMails som spam, og de brukes i praksis nesten bare av rekrutterere og selgere.
4. Rekrutterer melder seg inn i bransjespesifikke grupper, mens kandidatene melder seg inn i interessespesifikke grupper.
Dette er en stor feil mange rekrutterere gjør, i følge Headworth. Tilsynelatende sikter de seg utelukkende inn mot bransjespesifikke grupper, og antar at de finner kandidatene der også. Men de er ikke der. Kandidater melder seg inn i grupper som har faglig interesse for dem. Det kan inkluderer noen hovedgrupper, men ikke så ofte som man skulle tro.
— Hvis du ikke tror meg, seg på listen over grupper på bunnen av kandidatenes profiler, – du vil garantert bli overrasket, skriver Headworth.
5. De fleste rekrutterere bruker LinkedIn på en desktop, mens de fleste kandidater bruker mobiltelefon eller nettbrett.
56 prosent av all LinkedIn-trafikk kommer fra mobiler eller nettbrett, likevel har forbløffende få rekrutterere LinkedIn-appen på sin mobil.
6. Rekrutterere bruker LinkedIn fra mandag til fredag fra 9 til 16. Kandidatene bruker den før og etter arbeidstid og i helgen.
En av de travleste tidene på LinkedIn er søndag kveld mellom 19 og 22. Også i rushtiden, mens folk er på vei til eller fra arbeid, er det høy trafikk. For rekruttereren er jobben å drive rekruttering, ergo gjør han eller hun det i arbeidstiden. For en kandidat blir det feil og vanskelig å bruke arbeidsgiverens tid til å lete etter andre arbeidsgivere.
Andy Headworth har flere tips på sin blogg. Headworth er engasjert i det britiske rådgivningsselskapet Sirona Consulting. Artikkelen er originalt skrevet for HR Norge. Den er ikke lenger tilgjengelig på deres nettsider.
