Siste saker
Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkter - 51 kommuner får stryk for bruk av Google. California vurderer varslingssystem. Amazon registrerte ulovlig om ansatte i Italia. WhatsApp vant frem. Og mye mer. USA får tilgang til europeeres biometri - Metas nederlag, Timegrip og innsyn, CNIL, Disney, kroppsbårne kameraer. Og mer.Ny dom fra EU: Når markedsplasser på nett blir behandlingsansvarlige - Markedsplasser som blir behandlingsansvarlige for andres innhold, betalingstjenester som vet litt for mye om deg, ugyldiggjøring via TruthSocial og antiantagonisme i Sverige. Og mye, mye mer i årets første PrivacyTech fra Eva Jarbekk. Digital omnibus – EUs forslag til forenkling av digitale regelverk - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.KI-kunnskap, Meta-skepsis, GDPR og annet nytt fra den siste uken eller tre - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.«Backup» er et annet sted … - Det er travle dager og påsken lokker rundt hjørnet. Her er et litt kortere nyhetsbrev med hovedfokus på en gjennomgang av Telenor-saken som antakelig har stor interesse for alle som har et personvernombud. Samt litt om det som har vært de siste ukers buzz-word – "exit-muligheter" - til slutt. Pass i alle fall på at du vet at backup er et annet sted enn i skyen der produksjonsdataene dine er! Balansen mellom åpenhet, ansvar og regulatorisk retrett i PrivacyTech-landskapet - Februar har vært kort, men utviklingen i regulatorisk personvernlandskap har ikke vært det: hvor går grensen mellom pseudonymisering og personopplysninger, hva krever GDPR om automatiserte beslutninger, og hva betyr det at EU dropper noen regulatoriske forslag mens det forbereder nye? Her er det du bør vite. Omtrentlig GDPR er ikke godt nok lenger - Personverntilsynene i Europa har begynt å mene alvor. Store bøter, strengere krav til informasjon, nye føringer for AI og økt oppmerksomhet rundt tredjelandsoverføringer gjør at «slik gjør alle andre det også» ikke lenger holder. Dette nyhetsbrevet samler de viktigste sakene du bør ta på alvor nå.Arbeid? Hva er det? Hva vil du det skal være? - Arbeidsglede avhenger mer av hvilket forhold du har til ordet «arbeid» enn hva sjefen din sier eller gjør, skriver Arnt Sæther i dette innlegget.EDPB-opinion, AI og cookies: Slik starter IT-jusåret 2025 - I årets første oppdatering fra PrivacyTech tar vi et dypdykk i to temaer som vil prege 2025: EDPBs nye Opinion om behandling av personopplysninger i AI-modeller og de praktiske konsekvensene av Norges nye cookies-regler. Begge temaene har både prinsipielle og operasjonelle implikasjoner for virksomheter som behandler data i EU/EØS-markedet.

Tornefull vei mot en standard for coaching

av Paal Leveraas | tirsdag 30. august 2022

Alle kan kalle seg coach, og «alle» har også tidvis kalt seg coach. For kundene er det ikke alltid lett å skille mellom astrologer, sjamaner, tryllekunstnere, numerologer, hva-universet-prøver-å-fortelle-deg-predikanter og coacher. Det blir snart lettere.

Ingen treff

Siden du ba om, ble ikke funnet. Prøv å avgrense søket, eller bruk navigasjonen ovenfor for å finne innlegget.

For 2 ½ år siden var det et oppstartsmøte i Standard Norges lokaler. Hensikten var å etablere en komité som skal utarbeide en standard for coaching. Stemningen var positivt avventende, men også krydret av historisk forankret skepsis. I rommet var det for det meste representanter for ulike coaching-skoler.

Turbulent historie

Coaching har en kort og til dels turbulent historie. Vi som driver med coaching seriøst vet at det er en fantastisk metode for å hjelpe andre. Men alle kan kalle seg coach, og «alle» har også tidvis kalt seg coach. For kundene er det ikke alltid lett å skille mellom astrologer, sjamaner, tryllekunstnere, numerologer, hva-universet-prøver-å-fortelle-deg-predikanter og coacher.

Det har farget fagets omdømme og har nok også i mange tilfeller vært en barriere for mennesker og organisasjoner som kunne hatt nytte av coaching. 

Det må være uhyre frustrerende for en innkjøper som prøver å kartlegge tilbudet innen coaching. Googler du, får du en fantasillion ulike aktører som tilbyr coaching. Når du har sortert bort sjamanene og numerologene oppdager du at de som står igjen gjerne har en opplæring fra en eller annen skole. Googler du skolene, oppdager du at noen sender coacher ut i arbeid etter et weekend-kurs, andre tilbyr utdanninger over flere år. 

De ulike skolene bruker ulike begreper, og ord som mindfulness, NLP og gestalt florerer. De sertifiserer sine egne studenter og utsteder poeng og akkrediteringer, og hver i sær er helt unike på planeten. 

Standard-arbeidet

Du, som har hørt at coaching er bra, men ikke egentlig vet hva du skal forvente av en coach, tenker kanskje da at «herregud, det må da finnes en slags offisiell standard for hva jeg kan forvente av en coach?»

Svaret er inntil videre dessverre «nei». En slik standard finnes ikke. Men ulike retninger har egne standarder. Internasjonalt er nok ICF (International Coach Federation) sin standard den mest utbredte. I Norge har DNCF (Den norske coach-forening) sin standard et godt fotfeste. 

Disse to organisasjonene var også de som tok initiativ til møtet nevnt i innledningen. Møtet var preget av at flere av deltakerne var med på det første forsøket på å skape en standard. Det startet rundt 2006, men strandet etter bitter uenighet i komitéen, og det var for mange utøvere av faget en nokså flau affære da havariet ble en mediesak.

Mye på spill

Denne vinterdagen tidlig i 2020 var det derfor mye som stod på spill. Mange av de samme aktørene som ikke ble enige 15 år tidligere var tilstede. Det var likevel tydelig at det hadde skjedd en modning, og viljen til å drive dette prosjektet gjennom var sterk. 

Jeg ble selv oppildnet gjennom møtet, og ble svært overbevist om at det er viktig å forene det sprikende landskapet av coacher under en felles oppfatning om hva coaching er.

Da komitéen skulle gjøre det formelle valg av komitéleder, var det bare én kandidat som hadde meldt seg. Det var DNCFs representant. Det lå an til at en av de viktigste interessentene skulle lede en komité som skal være nøytral. Det kjentes ikke rett, så jeg rakk opp hånda og meldte meg som kandidat til ledervervet. Litt senere var jeg valgt. Jeg ante ikke hva jeg gikk til.

Les: Stillingsbeskrivelser fra h***ete

Smal og fokusert

Standarden som nå etter 2 ½ år er ute på høring er veldig smal og fokusert. Dens ambisjon er å beskrive et minstekrav til hva en kjøper kan forvente av kompetanse, utdanning og praktisk erfaring av en coach. 

Arbeidet har vært en krevende balansegang. I løpet av prosessen har representanter fått urettmessig mistillit fra egne styrer og blitt erstattet. Komitémedlemmene selv har sett fra innsiden at en norsk standard ikke kan formes i en eller flere av skolenes «bilde», men det har ikke alltid vært like lett å formidle videre til dem de representerer. 

En standard vil også alltid være et kompromiss, og kompromisser kan være tunge å svelge, særlig hvis det skal svelges i etterkant av å ha gravd frem noen hundre tusen kroner til arbeidet fra slunkne kasser. 

Siden de ulike skolene nettopp er ulike, er det ikke lykkes å komme opp med omforente mengdekrav til opplæringen. Derfor er det satt opp tre nivåer. Høringssvarene vil forhåpentlig si noe om hva markedet mener er er et minimum, og formodentlig bidra til at den endelige standarden kun har ett mengdekrav. 

Den første av flere standarder

Standarden er den første i en serie standarder. Når det er fastslått hva slags kompetanse en coach må ha for å være en «Norsk standard-coach», skal det lages standarder som stiller krav til leveranser, sertifisering og eventuelt også utdanningsinstitusjoner. Disse tre neste standardene vil kreve relativt mindre innsats, fordi grunnmuren er på plass. Målet er å få de ferdig i løpet av denne høsten. 

Flere eksisterende skoler og sertifiseringsordninger har utdanninger som langt overgår kravene standarden stiller. Det er helt i tråd med ambisjonen om å lage en standard som spesifiserer minstekrav for på den måten sikre at kjøpere kan skille sjarlataner fra seriøse utøvere.

Standarden presenteres

I dag, tirsdag 30. august, er det to nettmøter hvor standarden er tema. Det første er i regi av Standard Norge, og starter kl 8:30. Det andre er tilt.works «Litt klokere» tirsdagsmøte kl 15. 

Er du opptatt av coaching, enten som kjøper, bruker eller leverandør bør du melde deg på et eller begge. Helst begge.

God tirsdag.

Bakteppe og lenker

Arbeidet med Norsk standard for coaching er et langtidsprosjekt, men banebrytende i internasjonal sammenheng. Det kiler seg inn mellom en rekke internasjonale og nasjonale uformelle standarder skapt av private organisasjoner og virksomheter, og vil antagelig få motstand fra noen av disse, ikke minst fordi de utfordres på nivået de aksepterer av sine coacher. Spørsmålet er om lille Norge kan skape globale endringer.