Det har sittet et stykke inne å ønske «godt nyttår» i år. Med pandemien som fortsatt herjer, til dels med økt kraft gjennom nye mutasjoner, og med inngripende men nødvendige tiltak rett i fanget på oss alle midt i romjula.
Så skredet i Gjerdrum, som snudde opp-ned på livet til så mange. Og betød slutten for noen. Uendelig brutalt og trist.
Hva skjer?
Etter hvert løfter vi igjen blikket, tør endelig myse inn i 2021, og det vi ser er kongressen i Washington D.C. som stormes. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så nyhetsmeldingen poppe opp på skjermen. Lå våken til klokka 02.30 med på direktesendt radio på øret. Sammen med en hel verden som bare satt og måpte.
Hva skjer?
Nå må det vel holde for en stund, tenkte jeg. Bare for å bli oppringt av en kollega som forteller meg at det nylig har vært kraftige jordskjelv i Kroatia, der han for tiden befinner seg. Det hadde jeg ikke engang fått med meg, midt i alt dette andre.
Blod og gjørme
Så ja, det satt litt langt inne å sende ut en jublende nyttårshilsen akkurat denne januaren. Det er tungt å kjenne på fryd over blanke ark når de tilskitnes av blod og gjørme før vi engang rekker å gjøre pennen klar til bruk.
Samtidig er jeg fast bestemt på at 2021 skal bli et bra år. For egen del har jeg faktisk tro på at dette skal bli et av de beste årene noensinne, for nå kan jeg endelig på fulltid drive på med det jeg elsker og brenner for. Å bidra til at flere finner sin vei, sin jobb - slik at de kan si det samme: «Nå er jeg på rett sted, jeg har det så digg, jeg elsker det jeg holder på med.»
Entydig forskning
Dette handler ikke om at jeg vil lulle oss inn blind positivitet hvor vi bare skal smile og gjøre kjekke ting og late som om alt er bra.
Det handler om at forskningen er entydig: De som trives i jobben sin og føler at de bidrar til å gjøre en forskjell, de gjør en bedre jobb enn de som bare er der ene og alene for lønnsslippen.
Når vi trives og bidrar i jobben vår får det direkte konsekvenser for arbeidsgiver. Som for eksempel gjennom økt inntjening, bedre produktivitet og redusert sykefravær – som i sin tur bidrar inn i statskassa.
Og statskassa vi har i Norge skal vi være sjukt takknemlige for. Bare se hvilke kompensasjonsordninger vi som nasjon nå kan dra til med, i en unntakstilstand hvor mange bedrifter står i knestående – og generelt en situasjon vel de færreste av oss trodde vi noen gang skulle oppleve?
Hverdagsgleder
Men å være i en jobb vi trives i bidrar ikke bare positivt til virksomheten vi jobber i, og til samfunnet. Det bidrar også til økt glede og bedre helse i eget liv. Bedre stemning rundt frokostbordet om morran, mindre stress under legginga om kvelden. Lavere skuldre, økt pusterom, mer lekenhet, flere smil, mer latter, flere klemmer … Færre parforhold som går i oppløsning, mindre konflikt mellom søsken, mer tid til aldrende foreldre, flere vennskap som kan pleies slik de fortjener.
Det motsatte, å være i jobber vi mistrives i, har altfor store negative konsekvenser. Du skal ikke stå med hendene slapt langs siden og si «det gjelder ikke meg» Jo, det gjør det! Det gjelder oss alle.
Tøft budskap
Jeg vet dette er et ekstra tøft budskap å nå ut med nå i pandemien. Jeg får jevnlig henvendelser fra folk som sier «drømmejobben, ja, det er vel og bra – men akkurat nå må jeg bare få meg en jobb, skaffe familien en inntekt!».
Og det er i Norge. I andre land er det mange som ikke engang kan drømme om de velferdsordningene vi har her i Norge.
Drømmejobben
Jeg har selv hatt en fantastisk karriere med mange spennende prosjekter, ulike typer stillinger, fargerike arbeidsgivere på tvers av forskjellige bransjer, ulike fasonger av selskaper i inn- og utland. Tillit, utfordringer, motgang og medgang.
I dag har jeg skapt min egen drømmejobb: å hjelpe folk å finne drømmejobben. Jeg ønsker å bringe videre den kunnskapen jeg har fått anledning til å sanke gjennom disse årene. Både fra de gangene jeg selv har fått kjenne gleden ved å lande et nytt prosjekt eller en spennende stilling, og fra de mange ansettelsene jeg har fått være med på eller ha ansvaret for.
Suboptimalisering
Og så, med en altoppslukende hjerne som min sniker det seg alltid inn noe mer. Noe mer som også finner veien ned til hjertet. For å kaste seg utpå i mange forskjellige sammenhenger åpner også øynene våre for hvor mye suboptimalisering som skjer rundt omkring i det ganske land, på alle typer arbeidsplasser.
Tenk om vi alle fokuserte på det som var viktigst i løpet av en arbeidsdag, med stor effektivitet, og samtidig greide å ta godt vare på oss selv og egen helse midt i det hele… Det hadde vært saker.
Pauser og utmattelse
Arbeidsform og verktøybruk har vært et kjerneområde gjennom hele min karriere, så det er nok ikke så merkelig at dette med produktivitet og såkalt «work/life balance» engasjerer meg like sterkt som drømmen om at hver enkelt skal finne den jobben som er en god match for dem.
På nyhetene forleden dag ble det delt resultater fra en studie ved Høgskolen Innlandet, hvor de påviste at mennesker med stort arbeidspress gjennom arbeidsdagen har syv ganger større sannsynlighet for å oppleve psykisk utmattelse og fire ganger så stor for fysisk utmattelse. Samt at de omtrent dobbelt så ofte som andre opplever søvnproblemer.
Wow.
Myriader av teknikker
For meg går det ikke an å ikke bli engasjert i sånt. Og dette er også noe jeg har bedrevet utstrakt empirisk forskning på i eget liv de siste årene, med kompromissløst fokus på søvnhygiene, leken utforsking av pauseaktiviteter og -frekvenser, nitid gransking av planleggere og produktivitetsteknikker og uttesting av et titalls verktøy for både konsentrasjon, planlegging og målstyring.
Det finnes myriader av elegante teknikker og smarte app’er som kan hjelpe oss til å effektivt få unna det som står på to-do lista, til å prioritere hva som i utgangspunktet bør stå der og ikke, og til å ta vare på oss selv i en travel hverdag.
Ikke minst nå som de fleste av oss sitter på hjemmekontor, en situasjon som tross alt er ny for mange, og nærmest et lite fagfelt i seg selv. Vi sulter etter råd rundt hvordan vi skal opprettholde konsentrasjonen, skille mellom jobb og privatliv, etc.
Menneske-jobb-relasjonen
Så enten folk er i en jobbsøkersituasjon eller ikke, jeg ønsker å dele raust også fra den innsikten jeg har opparbeidet gjennom å sette interaksjonen menneske/jobb under lupen. Og da mener jeg menneske, homo sapiens. Vi er ikke maskiner. Det må vi begynne å ta innover oss. (Og ett av mine viktigste take-away da jeg hadde Paal Leveraas som coach for noen år siden - takk!)
Jeg måtte stusse da professoren som presenterte studien ved Høgskolen Innlandet sa han var overrasket over at vi ser ut til å blir mer produktive når vi tar pauser i løpet av arbeidsdagen. Det betyr at vi har et solid informasjonsarbeid vi må ta fatt på.
Mitt bidrag til dette starter her. Følger du meg her i tilt.work fremover får du tips, råd, teknikker og verktøy, ikke bare for drømmejobbing, men også for å få hverdagen til å gå rundt på en superoptimalisert måte.