Siste saker
Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkter - 51 kommuner får stryk for bruk av Google. California vurderer varslingssystem. Amazon registrerte ulovlig om ansatte i Italia. WhatsApp vant frem. Og mye mer. USA får tilgang til europeeres biometri - Metas nederlag, Timegrip og innsyn, CNIL, Disney, kroppsbårne kameraer. Og mer.Ny dom fra EU: Når markedsplasser på nett blir behandlingsansvarlige - Markedsplasser som blir behandlingsansvarlige for andres innhold, betalingstjenester som vet litt for mye om deg, ugyldiggjøring via TruthSocial og antiantagonisme i Sverige. Og mye, mye mer i årets første PrivacyTech fra Eva Jarbekk. Digital omnibus – EUs forslag til forenkling av digitale regelverk - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.KI-kunnskap, Meta-skepsis, GDPR og annet nytt fra den siste uken eller tre - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.«Backup» er et annet sted … - Det er travle dager og påsken lokker rundt hjørnet. Her er et litt kortere nyhetsbrev med hovedfokus på en gjennomgang av Telenor-saken som antakelig har stor interesse for alle som har et personvernombud. Samt litt om det som har vært de siste ukers buzz-word – "exit-muligheter" - til slutt. Pass i alle fall på at du vet at backup er et annet sted enn i skyen der produksjonsdataene dine er! Balansen mellom åpenhet, ansvar og regulatorisk retrett i PrivacyTech-landskapet - Februar har vært kort, men utviklingen i regulatorisk personvernlandskap har ikke vært det: hvor går grensen mellom pseudonymisering og personopplysninger, hva krever GDPR om automatiserte beslutninger, og hva betyr det at EU dropper noen regulatoriske forslag mens det forbereder nye? Her er det du bør vite. Omtrentlig GDPR er ikke godt nok lenger - Personverntilsynene i Europa har begynt å mene alvor. Store bøter, strengere krav til informasjon, nye føringer for AI og økt oppmerksomhet rundt tredjelandsoverføringer gjør at «slik gjør alle andre det også» ikke lenger holder. Dette nyhetsbrevet samler de viktigste sakene du bør ta på alvor nå.Arbeid? Hva er det? Hva vil du det skal være? - Arbeidsglede avhenger mer av hvilket forhold du har til ordet «arbeid» enn hva sjefen din sier eller gjør, skriver Arnt Sæther i dette innlegget.EDPB-opinion, AI og cookies: Slik starter IT-jusåret 2025 - I årets første oppdatering fra PrivacyTech tar vi et dypdykk i to temaer som vil prege 2025: EDPBs nye Opinion om behandling av personopplysninger i AI-modeller og de praktiske konsekvensene av Norges nye cookies-regler. Begge temaene har både prinsipielle og operasjonelle implikasjoner for virksomheter som behandler data i EU/EØS-markedet.

— Vi trenger eksentriske ledere med ekstremt mot

Henry Ford skal ha sagt at hvis kundene ble spurt hva de ville ha, ville de svart «raskere hester». «Det krevde mot å gi dem en automobil i stedet», sier Silvija Seres. «Den type mot er den viktigste ferdigheten en leder kan ha i dag.»

tilt | For deg som jobber i ... | Ledelse | — Vi trenger eksentriske ledere med ekstremt mot

Henry Ford skal ha sagt at hvis kundene ble spurt hva de ville ha, ville de svart «raskere hester». «Det krevde mot å gi dem en automobil i stedet», sier Silvija Seres. «Den type mot er den viktigste ferdigheten en leder kan ha i dag.»

Silvija Seres er blitt en gjenganger på HR Norges konferanser. Nå i år skal hun for tredje gang på scenen på HR Forum, atter en gang med nye perspektiver på hvordan eksponentiell vekst og digitalisering påvirker oss alle.

I år er hennes tema i mindre grad rettet mot den teknologiske utviklingen, og i større grad mot den menneskelige. Hun etterlyser ledere som står støtt i sin egen eksentriske menneskelighet.

Jeg møter henne på Olivia på Tjuvholmen. Avtalen var Olivia på Ø, men de digitale tidsstyringsverktøyene har sviktet den ellers alltid oppdaterte, skarpskodde jugoslaviske teknologen. Så dermed må HR Norges utsendte sykle raskt gjennom Oslo sentrum for å møte Silvija der hun er.

Slik ledere skal: møte folka der de er.

Silvija går rett på sak:

— Ekstreme dilemmavalg, sier hun over blåskjellene. — Integritet, mot og ekstreme dilemmavalg. Det er lederens nye hverdag. I dag står svært mange ledere overfor «raskere hester»-dilemmaet til Henry Ford. Valgene de må ta vil virke irrasjonelle, forhastede og ødeleggende for virksomhetens eksisterende markedsposisjon.

Hun bruker et kjærkomment og mye brukt eksempel: Nokia.

— Nokia var dominerende i verdensmarkedet for mobiltelefoner. Tenk deg hvor vanskelig en beslutning om å endre strategi fra tradisjonelle telefoner til smarttelefoner måtte være. Tenk hvor umulig det er å ta et slikt forslag på alvor. «Har du en forretningsplan?», ville toppledelsen sagt. «Nei.» «Kom tilbake når du har en.»

— De tok ingen sjanser. «Vi gjorde ingenting galt, likevel feilet vi», sa toppsjefen fra scenen. De risikerte ingenting, og tapte alt.

Mobilgiganten Nokia fikk sitt Kodak-øyeblikk i januar 2007. Da gikk Steve Jobs på scenen og sa «I dag skal Apple gjenoppfinne telefonen, og her er den».

Det er 11 år siden nå. I mellomtiden har «disruptivitet» blitt et fast innslag i vokabularet til alle som befatter seg med digitalisering.

– Det er denne situasjonen som krever en ny type ledere, og nye ferdigheter hos våre ledere, fortsetter Silvija Seres. — Fremtidens ferdigheter er ikke bare instrumentelle evner, det er ikke bare å lære kidsa å kode, det er å lære alle mer enn å kode. Her har HR et ansvar jeg mener de overhodet ikke har forstått ennå.

— Ledelsesidealet i dag er den ansvarlige, forutsigbare lederen, som forholder seg til markedsstyrte budsjetter, forutsigbare tjenester og trygge strategier. Men «å lede» er en mer aktiv handling enn som så. Det er å vise vei i det ukjente, å stake ut ny kurs, og å få med seg alle folkene.

— Når verden er så volatil og så rask som den er nå, krever dette mye mot, men det er også det eneste som kan forhindre Nokia-skjebner. Jeg liker å sitere Wayne Gretsky som ble spurt om hvordan han kan være så god i hockey: «Fordi jeg er ikke der pucken er, men der den kommer til å være.»

Hun skisserer en kravspekk til ledere hvor det å være en slags superhelt-spesialist-generalist står sentralt.

– Du skal ikke tenke på deg selv som HR-spesialist, psykolog, datamann eller finansmann, men litt av alt. I tillegg skal du være god på kritisk tenkning, ha nok innblikk i de 12 vitenskapelige områdene som nå opplever en parallell eksponentiell utvikling og sammensmeltning, – og, legger hun til:

– Du skal være modig. Modig nok til å ta store sjanser, satse forretningen på noe du tror på, hele tiden vel vitende om at det sannsynligvis er neste generasjon ledere som blir sittende igjen med anerkjennelsen.

– Er det mulig?

– For å kunne ta disse tøffe valgene må du vite noe om hvor verden går. Ikke bare bakoverdata. Du skal være nysgjerrig utfordrende og ha eiere i ryggen som er villig til å ta denne typen risiko, sier hun. – Men, ja, det er mulig. Schibsted gjorde det. Borregaard gjør det. Jeg har snakket med mange slike ledere i min podcast-serie «Vi som bygger det nye Norge».

– Norske Skog og Borregaard er forresten glimrende eksempler på hvilken forskjell modig lederskap representerer. Begge selskapene er fundert på en naturressurs: norsk gran. Norske Skog gikk konkurs. De hadde enorme kapitalbindinger i avispapir, og den eneste muligheten for vekst var at det globale markedet for avispapir vokste.

– Borregaard lever også av norsk gran, men de har laget flere hundre spesialprodukter av trærne. 15-20 prosent av marginen til Borregaard kommer fra produkter som ikke fantes for fem år siden. De har kombinert kjemi, bioteknologi og digitale verktøy, de er veldig gode på produksjon, og har gjort en omfattende robotisering. De er gode på salg, fordi de er nødt til å skape markeder for produkter verden ikke vet at den trenger. Og mest imponerende av alt: 50 prosent av arbeidsinnholdet i konsernet er nytt, men de har ikke sagt opp en eneste person.

Borregaard-eventyret er blitt behørig notert, blant annet med den gjeve Kompetanseprisen. Silvija Seres satt selv i juryen som ga denne HR Norge-prisen til Borregaard i fjor.

Godt lederskap handler også om etikk og moral.

– Når det kommer algoritmer som finner eller siler bort kandidater av grunner bare algoritmene selv forstår, når det kommer HR-verktøy som skal effektivisere deg på arbeidsplassen ved å måle deg minutt for minutt – hvordan skal vi forholde oss til dette? Hvordan skal vi lede i dette?

Hun gir selv noe av svaret:

– Vi må ikke glemme at dette handler både om det kommersielle og det menneskelige, og det menneskelige kommer først. Vi må ikke gi fra oss kontrollen over våre egne liv til maskinene. Vi trenger ledere som kan fortelle historier uten å ha alle nødvendige tall i ryggen. De skal være modige, sære, og ikke basere seg på at AI eller en konsulent skal lage strategien for dem.

– Og, avslutter Silvija Seres: – Vi ser oss blinde på digitalisering i dag. Det store spørsmålet er ikke hvor vi skal med digitalisering, men hvor vi skal. Digitalisering er bare et av flere muliggjørende verktøy.


Intervjuet med Silvija Seres er gjort for HR Norge i forbindelse med deres årskonferanse HR Forum. Oppslagsfoto: Paal Leveraas