Seks kvinner og menn sitter i en ring i et hus på Bornholm. I sentrum ligger et lite utvalg av den beste alkohol, kokain, heroin, ecstasy og hasj en misbruker kan drømme om. Luften er tung av lengsel.

En av de seks tar ordet.

– Hva var din favoritt?, spør han åpent til gruppen.

Det blir stille noen sekunder, før en av dem, en litt sliten kvinne i 40-årene tar ordet.

– Jeg savner heroinet. Roen det ga hver gang jeg fikk et skudd. Heroin var min store kjærlighet. Det er vondt å tenke på at det er over.

Så er samtalen i gang. Ord som omsorg, kjærlighet, nærhet, relasjoner flyr gjennom luften.

– Fins det omsorg i en sprøyte med heroin?, spør Tor Harstrup.

– Hvor i denne flasken finner vi kjærlighet?

Varsomt plukker de tidligere brukerne sine følelser vekk fra stoffet, og avkler kjemien sin bedøvende tiltrekning.

Denne samtalen er konstruert, men leder for Sct Ols, nordmannen Tor Harstrup, bekrefter at slike samtaler hyppig finner sted i den unike behandlingen av rusmisbrukere (eller «brukere» som de foretrekker å kalle dem) som gjøres på denne institusjonen på Bornholm.

Harstrup understreker at dopet er ikke der i fysisk forstand, kun virtuelt.

Teknikken Harstrup brukte i denne sammenhengen handler om å «folde ut» en relasjon – i dette tilfellet relasjonen mellom misbrukeren og dopet. Nøkkelen til utfoldingen er små signaler – et sukk, en bevegelse, en virkelig eller forestilt lukt, et ansiktsuttrykk. Coachen fanger opp signalene, forsterker dem og bruker dem som et hjelpemiddel for å «kysse» klientene over i «det som prøver å skje».

Dette fokuset på «det som prøver å skje», snarere enn «hvem gjorde hva mot hvem» er en viktig grunnpillar i relasjonscoaching.

Konflikt og friksjon i relasjoner handler ofte om at en av partene er rede til å gå videre i livet, mens en annen ønsker at alt skal være som det alltid har vært. Et eksempel kan være når en av to i et tett kollegialt og vennskapelig forhold forfremmes. Det kan sammenlignes med at den ene går over en ny bakketopp i sin karriére, mens den andre blir igjen. Systemet må gjenvinne balansen ved å finne en ny, felles plattform å stå på. Dette kan være vondt og sårt, og det er opp til de involverte hvordan de takler det. Dersom de involverte føler at relasjonen er viktig å ta vare på, kan noen sesjoner med en systemcoach i en slik setting kan være ekstremt verdifullt.

Mellom misbrukeren og hans dop er det også en relasjon, og når misbrukeren skal over sin bakketopp – som er å gå inn i en rusfri tilværelse – oppstår de samme systemrystelsene som med kollegene over, selv om styrken i dem kan være annerledes.

Sct Ols har hatt stor suksess med sin systemtilnærming til sine klienter, og kan vise til en høy gjennomføringsrate for de som kommer for å få støtte og hjelp. Teknikkene som brukes er i stor grad hentet fra Center for Right Relationships program for organisasjons- og relasjonssystemcoaching (ORSC).

For ansatte på Sct Ols er dette programmet en del av den obligatoriske opplæringen, og flesteparten av de vel 35 ansatte gjennomgikk opplæringen i løpet av 2009.

Mennesket er et ekstremt sosialt vesen, med samarbeidsformer som er så sofistikerte at ingen annen art på jorden når det opp til anklene engang. ORSC har komprimert den viktigste kompetansen fra en rekke vitenskapelige og filosofiske retninger, inkludert emosjonell intelligens, sosial intelligens, co-active coaching, nevrolingvistisk programmering og endog noen innslag av taoisme og kvanter.

Coacher, organisasjonsutviklere, HR-medarbeidere, ledere, prosjektledere og en rekke andre mennesker som jobber med å utvikle andre mennesker finner i ORSC en unik verktøykasse for å jobbe med relasjoner, det være seg mellom mennesker og mennesker, eller som i tilfellet Sct Ols, relasjoner mellom mennesker og «ting».