Siste saker
Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkter - 51 kommuner får stryk for bruk av Google. California vurderer varslingssystem. Amazon registrerte ulovlig om ansatte i Italia. WhatsApp vant frem. Og mye mer. USA får tilgang til europeeres biometri - Metas nederlag, Timegrip og innsyn, CNIL, Disney, kroppsbårne kameraer. Og mer.Ny dom fra EU: Når markedsplasser på nett blir behandlingsansvarlige - Markedsplasser som blir behandlingsansvarlige for andres innhold, betalingstjenester som vet litt for mye om deg, ugyldiggjøring via TruthSocial og antiantagonisme i Sverige. Og mye, mye mer i årets første PrivacyTech fra Eva Jarbekk. Digital omnibus – EUs forslag til forenkling av digitale regelverk - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.KI-kunnskap, Meta-skepsis, GDPR og annet nytt fra den siste uken eller tre - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.«Backup» er et annet sted … - Det er travle dager og påsken lokker rundt hjørnet. Her er et litt kortere nyhetsbrev med hovedfokus på en gjennomgang av Telenor-saken som antakelig har stor interesse for alle som har et personvernombud. Samt litt om det som har vært de siste ukers buzz-word – "exit-muligheter" - til slutt. Pass i alle fall på at du vet at backup er et annet sted enn i skyen der produksjonsdataene dine er! Balansen mellom åpenhet, ansvar og regulatorisk retrett i PrivacyTech-landskapet - Februar har vært kort, men utviklingen i regulatorisk personvernlandskap har ikke vært det: hvor går grensen mellom pseudonymisering og personopplysninger, hva krever GDPR om automatiserte beslutninger, og hva betyr det at EU dropper noen regulatoriske forslag mens det forbereder nye? Her er det du bør vite. Omtrentlig GDPR er ikke godt nok lenger - Personverntilsynene i Europa har begynt å mene alvor. Store bøter, strengere krav til informasjon, nye føringer for AI og økt oppmerksomhet rundt tredjelandsoverføringer gjør at «slik gjør alle andre det også» ikke lenger holder. Dette nyhetsbrevet samler de viktigste sakene du bør ta på alvor nå.Arbeid? Hva er det? Hva vil du det skal være? - Arbeidsglede avhenger mer av hvilket forhold du har til ordet «arbeid» enn hva sjefen din sier eller gjør, skriver Arnt Sæther i dette innlegget.EDPB-opinion, AI og cookies: Slik starter IT-jusåret 2025 - I årets første oppdatering fra PrivacyTech tar vi et dypdykk i to temaer som vil prege 2025: EDPBs nye Opinion om behandling av personopplysninger i AI-modeller og de praktiske konsekvensene av Norges nye cookies-regler. Begge temaene har både prinsipielle og operasjonelle implikasjoner for virksomheter som behandler data i EU/EØS-markedet.

Gudebarn eller skrullinger?

Mange av de egenskapene som gjør at en person får merkelappen «nerd» eller «geek» grenser opp mot karaktertrekk som kobles med Asperger. Er de gudebarn? Eller er de noen skrullinger?

tilt | Ukategorisert | Gudebarn eller skrullinger?

Hva Albert Einstein, Leonardo da Vinci, Isaac Newton, Thomas Edison og kanskje Bill Gates har felles? Det kan være Aspergers syndrom.

På en pressekonferanse i London for 10-15 år siden, møtte jeg Bill Gates. Hva som var temaet har jeg glemt. Det jeg husker var den underlige, anspente, uforløste, litt småforrykte stemningen i rommet. Fremst satt Gates med armene foldet tett over brystet. Han holdt seg i begge skuldre og krøp sammen i stolen mens han rugget intenst fram og tilbake med hele overkroppen.

– Han blir sånn når han konsentrerer seg, forklarer ansatte i Microsoft det uvanlige kroppsspråket.

Jeg kunne likevel ikke la være å tenke på Rain Man, den flotte filmen med Dustin Hoffman i hovedrollen som en autist med et ekstremt talent for tall.

Men det er jo universer av avstand mellom Gates og Rain Man?

Eller er det ikke det?

Perspektiv

Jeg aner ikke om Bill Gates har Asperger, og har ingen grunn til å spekulere i det, utover den konkrete episoden jeg refererer over, samt at det er blitt luftet tidligere, av andre.

Men jeg observerer og konstaterer ofte at skillet mellom geni og galskap er hårfint, slik det er sagt. I 1981 fikk dette skillet en merkelapp. Lorna Wing tok opp tråden i et arbeid som var gjort av den østerikske psykiateren Hans Asperger i 1943-44. Det resulterte i en ny diagnose – Aspergers syndrom.

Aspergere er høyfunksjonelle individer, ofte med en svært høy intelligens, men de har autistiske trekk i større eller mindre grad. Noen typiske slike trekk er en begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende, og vansker med å oppfatte sosiale spilleregler og normer.

Men alt avhenger av perspektiv.

Rod van Mechelen er selv en Asperger. I en svært lesverdig artikkel hvor han bruker seg selv som et levende eksempel, diskuterer han om aspergere virkelig er «funksjonshemmede». Han oppfordrer til en Robinson-inspirert tankelek: Hva om ti «normale» mennesker blir satt ut på en øde øy, og ti aspergere på en annen: Hvem av gruppene vil etter ti år anses å ha kommet best ut av det målt i levestandard?

Han observerer at gjennom de siste 60 årene har antallet vitenskapsmenn, ingeniører, teknologer, oppfinnere og innovatører som har vist tegn til å være aspergere vært uforholdsmessig stort. Ved å se på historiske data kan vi slutte oss til at Isaac Newton og Albert Einstein hadde Asperger.

Normal eller primitivt?

Det leder ham til å resonnere at i løpet av noen år på øya ville gruppen med aspergere antagelig organisere seg selv i et debattintensivt, men fredelig samfunn. De «normale» (eller «nevrotypiske» som enkelte aspergere ynder å omtale resten av oss) vil, etter å ha fått på plass en rudimentær samfunnsstruktur, fokusere på å lage kanoer og gå til krig og kanskje gjøre aspergerne på naboøya til slaver. Er det ingen å gå til krig mot i nærheten, vil de antagelig henfalle til å sloss seg imellom om hvem skal være sjefen på dynga.

«Eller kanskje ikke», fortsetter han. «Poenget er uansett at dersom alt annet er likt … vil aspergerne ikke bare overleve, men blomstre, fordi de fokuserer med så stor intensitet på å lære, forstå, skape, innovere og få tingene gjort, heller enn å skape komplekse sosiale strukturer og regler.»

«Og med all respekt for dere normale folk», legger han til: «Komplekse sosiale spilleregler er i virkeligheten ganske primitivt.»

Et liv uten filter

En aspergers utfordring i forhold til å forstå sosiale spilleregler er blitt fremstilt som en mangel på oppfatningsevne, en manglende evne til å tolke stemninger, uttrykk, kroppsspråk.

Men kan det motsatte egentlig være tilfelle, at aspergere egentlig er langt mer sensitive til følelser og stemingsskiftninger enn andre?

Tenk deg en person med svært god hørsel omgitt av en gruppe mennesker med sterkt nedsatt hørsel. For vår lytter synes det som om de andre skriker og roper til hverandre, og musikken står ulidelig høyt på. Dersom du ikke kan komme deg bort derfra, er kakofonien av lyd så overveldende at du rett og slett gjemmer deg i en krok med hendene for ørene. De andre registrerer at du ikke synes å høre svært godt, og du stemples som hørselshemmet fordi du ikke har de lyddemperne, de filtrene som de andre har.

Kanskje du til og med stemples som litt evneveik.

Autister mangler andre typer filtre. Mens du fokuserer på én ting av gangen, for eksempel en dialog med en annen person, oppfatter han alt – alle følelsene som farer over ansiktet til motparten, luktene som driver forbi, flyet i luften, detaljene i vindushaspene, fargene og figurene på skjermspareren på PCen i hjørnet, blomsten, døra, hva de snakker om ute i korridoren.

Det vi anser som underfølsomhet er egentlig en overveldende overfølsomhet. Alt tas inn med samme styrke, og det er vanskelig å skille det vesentlige fra det uvesentlige.

Det er et liv uten filter.

Nerder og «geeks»

Andre karakteristiske trekk ved aspergere er klossethet, både hva gjelder praktiske gjøremål, og i omgang med andre. De er sterke verbalt, motsatt det vi ellers kobler med autisme. De fokuserer dessuten ofte på spesielle og begrensede interesser.

Mange av de egenskapene som gjør at en person får merkelappen «nerd» eller «geek» grenser opp mot karaktertrekk som kobles med Asperger.

Personer med Aspergers syndrom skiller seg ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.

Som voksne er aspergere ofte meget suksessrike, målbevisste og tilsynelatende skrupelløse mennesker som regnes som enere innen sitt område. Ofte vil aspergeren likevel være den personen som ingen greier å være i samme rom som i mer enn fem minutter. Den klassiske fenomenalt fremgangsrike bedriftslederen som er en skikkelig drittsekk i omgang med kolleger, er kanskje en asperger.

Gudebarn?

Asperger er fascinerende i den forstand at det er en form for «konstruksjonsfeil» som ofte gir et menneske av den typen som skaper store fremskritt for menneskeheten. I mitt hode har jeg et bilde hvor aspergere står som frontsoldater i det å bringe sivilisasjonen og menneskeheten opp på et høyere nivå.

Det skjer gjennom en selvødeleggende mangel på respekt for regler, ritualer og konvensjoner.

Er de en gjeng loonies? Gærninger? Skrullinger? Eller er de en slags gudesønner og -døtre, kommet hit for å gjøre verden til et bedre sted å være?

Se også: Autisme for den superintelligente